Drivstoff til ettertanke: Elektrifisering og dekarbonisering av biler-Skifte gir mot Net-Zero

Automotive Monthly Newsletter og Podcast
Denne månedens tema: Bilelektrifisering og avkarbonisering
– Skifte gir mot Net-Zero

Lytt til denne podcasten

Globalt har et økende antall land lovet å oppnå
netto null klimagassutslipp (GHG). EU-kommisjonen
(EC) foreslo den første europeiske klimaloven i mars 2020, som en del
av den europeiske grønne avtalen, for å sikre målet om netto null karbon
utslipp innen 2050 skal skrives inn i lov og sette et skjerpet mål
på 55 % CO₂ reduksjon fra 1990-nivåer innen 2030. Fastlands
Kina, for tiden verdens høyeste CO₂ emitting
land, også lovet å oppnå en karbontopp innen 2025-2030, deretter en
20 % reduksjon fra toppen innen 2035, og til slutt karbon
nøytralitet innen 2060. USA (USA) sluttet seg til Paris igjen
Avtale i februar 2021, som forplikter seg til å oppnå netto-null innen 2050
og en midlertidig CO₂ reduksjonsmål på 50–52 % innen 2030
fra 2005-nivåer i Biden-administrasjonens klimaplan.

Transport er en viktig kilde til CO₂ utslipp,
står for mer enn 21 % av den totale årlige CO₂ utsendes
globalt, nesten 30 % i EU (EU) og USA. De
veitransportsektoren bidrar med rundt 70-80 % til transport
CO₂ utslipp. Under dagens retningslinjer, store markeder
som EU, fastlands-Kina og USA vil møte utfordringer til
oppfylle løftet mot netto-null. Klimapakken «Fit for 55».
initiativer foreslått av EF 14. juli 2021 inkluderer
styrket 2030 for person- og varebiler CO₂ sammen med andre
tiltak som inkludering av transportsektoren i utslippene
Trading System (ETS) for ytterligere å stimulere til avkarbonisering. I
USA, er det et grep for å revidere gjeldende drivstofføkonomi og klimagasser
standarder, med et forslag ventet innen utgangen av juli 2021.

Elektrifisering er den mest lovende veien for å dekarbonisere
veitransportsektoren. Utfasing av forbrenningsmotorer
(ICEs) på midten av 2030-tallet har vært en trend i begge regionale politikker
og bilprodusentenes strategier. I EU "Fit for 55"
pakken foreslår personbil 2030 CO₂ mål å være en
55 % reduksjon fra 2021-nivå, sammenlignet med 37.5 % reduksjon
krav i den tidligere regelen. Også foreslått er 100% bil
CO₂ reduksjon i 2035 fra 2021-nivåer, noe som resulterer i
alle nye lette kjøretøy registrert i 2035 for å være nullutslipp. Til
oppfylle 55 % reduksjonsmålet i 2030, en ytterligere økning av BEV-er til
nå mer enn 55 % markedsandel pluss nesten 10 % av hybrid plug-in
elektriske kjøretøyer (PHEVs) vil være påkrevd i EU. Dette økte
Elbilmarkedet vil drive 36 % ekstra batterikapasitet
etterspørsel, noe som fører til at batteriproduksjonen blir 468 GWh i 2030 til
møte den reviderte CO₂ mål. Samtidig med
foreslått batteriregulering, reduksjon av batteriets karbonavtrykk og
håndtering ved endt levetid (f.eks. resirkuleringseffektivitet) vil være nøkkelen
avkarbonisering av transport i veitransportens tid
elektrifisering.

Den ytterligere økningen i elektrifiseringstrenden vil også
redusere batterikostnadene betraktelig slik at kostnadsparitet med
bensin start-stopp-monterte kjøretøy i tidsrammen 2026-28.
Markedsgjennomsnittlig batteripakkekostnad er anslått å falle rundt 40 %
fra dagens nivåer til 94USD/kWh innen 2030, ifølge IHS
Marker det. De siste årene har bilindustrien allerede gjort det
sett rundt 20 milliarder USD i midler samlet inn gjennom grønne obligasjoner,
hvorav 75 % er utstedt av bilprodusenter og de resterende av
batterileverandører. Bærekraftige finansielle instrumenter som Green
Obligasjoner anslås også å finansiere ytterligere investeringer i
transport avkarbonisering, sa Monika Punshi, Senior Cost og
Investeringsanalyseanalytiker hos IHS Markit. Omtrent 60 % av
disse pengene vil bli bevilget til utvikling av
batterielektriske komponenter, brenselceller og andre elektrifiseringskomponenter
som e-motorer og hydrogentanker. Nylige revisjoner av
European Green Bond-standarder (EUGBS) rammeverk annonsert av
EU-kommisjonen 6. juli 2021 vil også sørge for robusthet og
åpenhet om disse investeringenes utnyttelse på bærekraftig
prosjekter mot null-ambisjoner.

Godt utformede økonomiske retningslinjer for LCA er nøkkelen til
fremme gjennomførbar og effektiv CO₂ reduksjoner under
Europas integrerte "Fit for 55" klimapakke

Avkarbonisering av transportsektoren vil også kreve
integrasjon med andre reguleringsmekanismer som fornybar energi
Direktiv (RED), direktiv om alternativ drivstoffinfrastruktur (AFID),
batteriforskriften samt karbonhette-og-handel innenfor
Emissions Trading System (ETS) for å levere i fellesskap. Det foreslåtte
AFID krever at hvert medlemsland installerer lading og tanking
stasjoner med jevne mellomrom på store motorveier — hver 60. km for
elektrisk lading og hver 150 km eller hydrogenfylling. EF
forventer å levere cirka 3.5 millioner ladepunkter innen
2030. AFID krever også at medlemslandene øker ladekapasiteten
og ha en total effekt på minst 1 kW og 0.66 kW
henholdsvis for hvert batteri-elektrisk lett kjøretøy og
plug-in hybrid lett kjøretøy registrert på deres territorium
levert gjennom offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

Etter hvert som veitransportsektoren gradvis går over til elektrifisering,
fokus for regelverket vil være å flytte fra tailpipe til oppstrøms
drivstoff og strømforsyning. Revisjonen av RED II øker
overordnet andelsmål for fornybar energi til 40 % innen 2030, hevet fra
32 % i den tidligere forskriften. Et energieffektivitetsdirektiv (EED)
foreslår 36 % energieffektivitetsmål, dvs. energisparing fra
2007-anslag, en økning fra 32.5 % satt tidligere. RØD II
krever at medlemslandene når målet om 14 % fornybar
energiandel i transportsektoren. Hvert medlemsland bør
sikre en reduksjon av drivhusgassintensiteten på minst 13 % innen 2030 ved hjelp av
fornybart brensel og fornybar elektrisitet levert til
transportsektoren.

For første gang har veitransport blitt lagt til
System for handel med kvoter (ETS). Handelsdekningen starter år
vil være 2026. Det skal opprettes et eget karbonhandelsmarked for
veitransport, og en karbonpris vil bli satt på det. De
karbon cap-and-trade-mekanisme vil samtidig regulere flåten
utslipp under tak og stimulere til atferdsendringer som
maksimere dekarbonisering utover bare overholdelse. Et nytt karbon
Border Adjustment Mechanism er også i den utgitte pakken,
sette en karbonpris på import av et målrettet utvalg av
produkter for å sikre EUs bidrag til global avkarbonisering
i stedet for å generere "karbonlekkasje".

Batteriforskriften foreslått i desember 2020 krever at
karbonfotavtrykk skal rapporteres fra 2024 og overholdes fra 2027.
I 2030 er målet om batteriinnsamlingsgrad 70 %. Resirkuler innhold
kravene er 4 % for litium og nikkel, 12 % for kobolt og 85 %
for bly innen 2030. I mellomtiden, resirkuleringseffektivitet på 70 %
for litiumbaserte batterier og 80 % for blybatterier, sammen
med materialgjenvinningseffektivitet på 70 % litium og 95 % kobolt,
kobber, bly og nikkel er forventet. Disse elementene, når Livet
Cycle Assessment blir regnskapsmetodikken, vil påvirke
karbonintensiteten til et kjøretøys verdikjede.

6. juli 2021 kunngjorde EF også den europeiske grønne obligasjonen
standarder (EUGBS) forslag. Bærekraftige finansielle instrumenter som f.eks
ettersom grønne obligasjoner anslås å finansiere ytterligere investeringer i
avkarbonisering av transport. Omtrent 60 % av disse pengene
vil være mot utvikling av batteri elektriske kjøretøy, drivstoff
cellekjøretøyer og andre elektrifiseringskomponenter som f.eks
e-motorer og hydrogentanker. EUGBS gir en frivillig
rammeverk for å garantere robusthet og åpenhet på
investeringens utnyttelse på bærekraftige prosjekter mot null
ambisjoner.

Dykk dypere

Netto null og BEV batterikostnader:
Last ned vår nyeste elektrifisering, drivlinje og samsvar
whitepapers

Whitepaper: IS-tiden: En dinosaur
på veien til fortapelsen

Gratis tilgang til IHS Markit
Hub for klima og bærekraft

Har et spørsmål om CAFE/CO2
Samsvar? Spør vår ekspert

Elektrifisering: Veien til karbon
nøytralitet – en elektriserende fremtid?

Løsninger for drivverk,
Elektrifisering og samsvar – Lær mer

Abonner på vårt månedlige drivstoff for
Tenkte nyhetsbrev og podcast for å holde kontakten med det siste
bilinnsikt

Lagt ut 21. juli 2021 av Vijay Subramanian, Direktør, Global CO2-overholdelse, kostnads- og drivlinjeprognoser, Automotive, IHS Markit

Kilde: http://ihsmarkit.com/research-analysis/fuel-for-thought-automotive-electrification-and-decarbonization.html