The Taste of Triumph: Lays Sweeps Potato Variety IP Dispute

The Taste of Triumph: Lays Sweeps Potato Variety IP Dispute

Kilde node: 3062623
https://www.google.com/url?sa=i&url=https%3A%2F%2Fsporked.com%2Farticle%2Fin-defense-of-plain-lays-chips%2F&psig=AOvVaw2bUpZMu6umVnxmvieVzGQg&ust=1705389430657000&source=images&cd=vfe&opi=89978449&ved=2ahUKEwjs3YHr7N6DAxVzS2wGHR3jA04QjRx6BAgAEBc

Lays Bags the Win

En divisjonsbenk (DB) bestående av Justice Yashwant Varma og Justice Dharmesh Sharma har ugyldiggjort 09. januar 2023, enkeltbenkens (SB) kjennelse fra 05. juli 2023 (diskutert av Niyati her.) og rekkefølgen til myndigheten opprettet under Lov om beskyttelse av plantesorter og bøndenes rettigheter (PPVFRA), 2001, sammen med brevet datert 11. februar 2022, som avslo PepsiCos søknad om fornyelse av patentregistrering på en potetfrøsort - FL 2027. 

Før vi behandler den juridiske vurderingen, er en kort oppsummering av bakgrunnen for denne saken som følger: PepsiCo hadde arkivert og senere avgjort en sak mot bønder for bruk av FC-5, også kalt FL-2027, variant av poteter i 2019. Deretter, i desember 2021, tilbakekalte PPVFR Authority PepsiCos sortsregistreringsbevis for FL-2027 etter en begjæring fra aktivisten Kavitha Kuruganti , med påstand om falsk informasjon i registreringsbeviset. PepsiCo, etter SBs avvisning av anken, utfordret avgjørelsen ved Delhi High Court (DHC).

I den aktuelle saken behandlet DB kryssanker inngitt av både PepsiCo og Kavitha Kurungati, en bondes rettighetsaktivist, mot SBs avgjørelse. I mye detaljert og strukturert diskusjon på bakgrunn av seksjon 34 i PPVFRA, den iboende motsetningen i bruken av "ny" og "bevart", som bestemmer datoen for første salg under § 16(1)(c), og mest bemerkelsesverdig, dilemmaet for offentlig interesse under § 39(1)(iv) av PPVFRA, konkluderte DB sin analyse med å avvise argumenter presentert av Kuruganti mot patentregistreringen. Fornyelsessøknaden fra PepsiCo er satt til å bli gjeninnført i registrarens fil og vil bli behandlet i samsvar med loven.

Ordens varierte smaker

Først, hadde myndigheten avslått lettelse til PepsiCo i henhold til § 34 i PPVFRA, som tillater tilbakekall av beskyttelse for en plantesort basert på åtte spesifiserte grunner når en interessert part søker om det. Tilsynet hadde funnet ut at PepsiCos registreringsbevis hadde blitt gitt «basert på feil informasjon» gitt av selskapet, spesielt angående datoen for første salg av potetsorten og klassifiseringen som «ny» i stedet for «bevart».

Da PepsiCo anket dette, argumenterte Kurungati for opprettholdelse av patenttilbakekallelsen på grunn av manglende overholdelse av paragraf 34(f) i PPVFRA, dvs. "oppdretteren har ikke overholdt bestemmelsene i denne loven eller regler eller forskrifter gitt under den. ” Karungatis begrunnelse her var å hindre PepsiCo fra å saksøke bønder for påståtte krenkelser og å opprettholde bøndenes rettigheter.

DernestSB hadde understreket at PepsiCo ikke klarte å etablere noen grunn for å angripe den omstridte kjennelsen. I tillegg hadde SB påpekt at søknaden om registrering manglet vesentlige dokumenter som kreves i § 16 (hvem kan søke om registreringen) i forbindelse med § 18 nr. 3 (tid for søknad om registrering) av loven og Regel 27 i PPVFR-reglene 2003 (bevis på søknadsrett). Med hensyn til dette argumenterte imidlertid PepsiCo tilstrekkelig for at FL 2027, kjent som FC-5, er en spesialisert flisingpotet med distinkte kvaliteter ideell for chipsproduksjon under Lays merkevare og stort sett uegnet for vanlig husholdningsmatlaging. PepsiCo hevdet videre at Dr. Robert W. Hoopes, en tidligere ansatt i Frito-Lay Agricultural Research, en PepsiCo-avdeling, utviklet potetsorten i USA.

For det tredje, aspektet som ligger i hjertet av denne saken dreier seg om registreringsbeviset og SBs observasjon om at det ikke stemte overens med allmennhetens interesse og ble gitt til en ikke-kvalifisert person i henhold til vedtektene. De tidligere diskusjon på SBs ordre på denne plattformen har skarpt fordypet seg i hensynet til allmenne interesser som fremgår av beslutningen. Til tross for at den fremstår som en bondevennlig beslutning prima facieSB hadde faktisk avvist aspektet «allmenne interesser» fullstendig, et sentralt grunnlag for tilbakekalling av registreringsbeviset av myndigheten. Overvåkningsorganet hevdet at allmenn interesse omfattet de potensielle vanskelighetene bøndene står overfor og den truende trusselen om betydelige kostnader for påstått brudd på plantesorter. Selv om SB erkjente muligheten for useriøse krenkelsessaker fra selskapets side, hevdet imidlertid at de ikke ville bli ansett i strid med allmenne interesser. SB-vedtaket ga ikke klare kriterier for å tilbakekalle registrering etter § 34(h). Bestemmelsens brede ramme tillot tilsynets tolkning, men retten, ved å sette pålegget til side, gikk ikke bare bort fra denne brede lesningen, men gikk også glipp av en mulighet til å definere en nøyaktig tolkning for fremtidige saker.

DB, mens de avviste påstanden, uttalte at Karungati ikke klarte å bevise at PepsiCos søksmål var irriterende eller en del av rov taktikk, og understreket behovet for bevis. Retten bemerket fraværet av materiale som støtter påstanden og fremhevet at myndighetens tilbakekallingsordre bare nevnte de innleverte saksøksmålene, som senere ble trukket tilbake, uten vesentlige detaljer. Benken konkluderte med at Karungati ikke fastslo at PepsiCos rettslige handlinger utelukkende var for å presse eller skremme bønder og manglet berettigelse i deres krav.

Rettferdighet servert? 

SB-vedtaket hadde høstet ros fra mange. Spesielt ble det hyllet utelukkende for dets potensial til å hindre korporatisering av landbruket ved å utelukke Pepsico fra å hevde en eksklusiv rett over potetsorten FL 2027. Dette er et viktig aspekt ved vurderingen, uten tvil, spesielt etter opprøret og frykten som rådet i PepsiCo-søksmålet i 2019 mot Gujarat-bønder. Som Indias største frøprodusent bidro bondesamfunnet 39 % av landets frøetterspørsel gjennom den uformelle sektoren, og det søksmålet var satt til å forstyrre tingenes tilstand hvis det hadde nådd sin tiltenkte konklusjon. Oppgjøret mellom partene kom som en kilde til lettelse i bondesamfunnet, og lignende følelser ble vitne til som svar på SB-ordren fra DHC nylig. Men i SB-avgjørelsen var begrunnelsen i saken tydelig spekket med mangelfull støtte for sine påstander, både i form av argumenter og bevis. Disse lakunaene var for betydelige til å overse. DB har utøvd rettslig forsvarlighet ved å oppheve vedtaket og innvilget klagen til tross for folkelig støtte til SB-vedtaket.

Likevel, det som forblir uadressert av DB-benken er om det er noen straffer eller handlinger som skal iverksettes til slutt for de prosedyremessige uregelmessighetene. Mens DB er på sporet med å kommentere at uregelmessighetene ikke er tilstrekkelige til å oppheve den helt, har den ikke klart å ta opp et stort spørsmål: hva er konsekvensene hvis lignende tilfeller av uregelmessigheter oppstår i fremtiden? 

Feil ved utstedelse av registreringsattesten kan få alvorlige konsekvenser. Hadde registratoren fulgt PPVFRA strengt, ville en skruppelløs registrering ikke ha kommet igjennom i utgangspunktet, og sannsynligvis forhindret den eksisterende langvarige tvisten. Det samme vil sannsynligvis være tilfellet for flere slike registreringer preget av institusjonelle bortfall, som potensielt kan føre til flere tvister som kunne ha blitt stoppet. Så dilemmaet gjenstår: Vil slike uregelmessigheter bli fulgt av en straff eller lignende forebyggende handling, eller vil rettens tilnærming fortsatt være å bare sette registreringene på vent til de er rettet?

PPVFRA gir bestemmelser om straff for flere situasjoner i kapittel X. Jeg sjekket loven for å se hva som ville være gjeldende og kom over to potensielt relevante bestemmelser: seksjon 70 (Straff for å bruke falsk valør) virker som den riktige, men seksjon 76 (prosedyre ugyldighet av registrering er påberopt av siktede) har også aspekter som kan finne relevans, spesielt med hensyn til utsettelse av saksbehandlingen av retten. Ville vært interessant å vite hvilke av disse som ville/burde blitt brukt i dette tilfellet, hvis noen. 

For meg virker det imidlertid som å adressere justitssekretærens tilsyn og søkerens utlevering av falsk informasjon, som i den aktuelle saken, faller utenfor PPVFRAs omfang. Dette lovgapet fremhever et behov for en robust mekanisme for å forhindre at slike problemer oppstår i fremtiden. Å adressere det kan innebære etablering av straffer eller korrigerende tiltak for å sikre integriteten til patentregistreringsprosessen og forhindre utilsiktede eller bevisste feilrepresentasjoner. 

Hvis noen av våre lesere har noen tanker om dette, del gjerne i kommentarene!

Tidstempel:

Mer fra Krydret IP