F-16 er ingen magiske kuler i Ukraina, men bevæpningen deres vil ha betydning

F-16 er ingen magiske kuler i Ukraina, men bevæpningen deres vil ha betydning

Tidsstempel: 3. oktober 2023 1
Kilde node: 2917002

Nå som Ukraina står i kø for å motta F-16, spenner meningene rundt deres effektivitet fra å være kontraproduktiv til krigsvinnende for Ukraina. Mens de fleste diskusjoner har fokusert på jagerflyenes luft-til-luft ytelse og selve plattformen, vil den bredere effekten av deres utplassering med riktig ammunisjon være reduserte russiske bakkeangrep.

Verken ukrainerne eller russerne har luftoverlegenhet over slagmarken. Overflate-til-luft-missiler, eller SAM, og anti-luftartilleri gir mesteparten av luftkontrollen for begge sider. Og likevel er Ukraina for stort for SAM-er å dekke, ettersom de fleste krever siktlinje, og begrenser maksimale rekkevidder i lavere høyder. Mobiliteten og siktelinjen til jagerfly gjør dem godt egnet til å forsvare områder med sparsom SAM-dekning. Jagerfly kan også unngå motstander-SAM-er ved å fly lavt samtidig som de kan engasjere fly som gjør det samme.

Flyets første rolle vil sannsynligvis være å støtte luftforsvaret ved å avskjære kryssermissiler. Gitt Russlands lave månedlige kapasitet for missilangrep mot Ukraina, er bare noen få F-16-er nødvendig for å avskjære kryssermissiler som kommer inn i ukrainsk luftrom – og gir nødvendig lettelse til Ukrainas overbeskattede SAM-er. Noen kommentatorer har fremhevet F-16s evne til å utplassere kryssermissiler og annen ammunisjon for streik og forbud som Storm Shadow-missilene. Imidlertid er disse våpnene knappe, og F-16 gir bare begrenset ekstra kapasitet med mindre Ukraina mottar en stor tilstrømning av luft-til-bakke ammunisjon.

Etter hvert som Ukraina får ferdigheter med F-16-er, vil neste oppdrag være å undertrykke russiske SAM-er, et oppdrag som er mer involvert enn stand-off streik. F-16-er er godt egnet til å betjene AGM-88-ene som Ukraina har blitt levert for å undertrykke russiske SAM-er. Disse ødelagte russiske SAM-ene er dyre og vil neppe bli erstattet raskt. Å bruke disse systemene er avgjørende for Ukraina for å oppnå lokal luftoverlegenhet og forbedre overlevelsesevnen til dronene og bakkestyrkene i prosessen.

De to beskrevne oppdragene er mulige med de innledende pantsatte F-16-ene. Av ca. 60 F-16-er lovet, bare rundt et dusin forventes tidlig neste år. Etter hvert som flere kommer, blir oppdrag med høyere effekt mulig.

Russlands begrensede kapasitet av stand-off ammunisjon har ikke hindret landets bakkeangrepsfly og helikoptre fra å angripe Ukraina. Opprinnelig brukte Russland til å fly under siktelinjen til ukrainske SAM-er mens ansette "dumme" bomber. Russland har siden tilpasset seg bruk presisjon, stand-off glidebomber. Russland har også brukt sine flerrollefly i luft-til-bakke-roller da de møter lite motstand i luften. F-16 kan målrette mot sistnevnte og tvinge førstnevnte til luft-til-luft-roller. Enten Russland omdirigerer fly til luftvern, tar høyere risiko eller utfører færre angrep, er resultatet færre effektive russiske luft-til-bakke-angrep.

Det vil også være nedstrømseffekter på russisk virksomhet. Russland har f.eks. brukt store mengder av sine langdistanse-SAM-er for bakkeangrep. Gitt den høye overlappingen av SAM-komponenter, ballistiske missiler og luftavfyrte missilkomponenter, vil økende produksjon av SAM-er for etterfylling sannsynligvis gå på bekostning av annen missilproduksjon, noe som betyr enda færre russiske bakkeangrep mot Ukraina.

F-16 alene er ikke nok. De krever opplæring, støttemannskaper, kommunikasjon, tidlig varsling, oppgradert flyelektronikk og ammunisjon. Det tar år å utvikle denne infrastrukturen og vil sannsynligvis ikke bli fullt ut ivaretatt i konfliktens tidsramme. Til dags dato eksisterer det lite offentlig diskurs om nøyaktig hva de lovede F-16-ene vil ha når det gjelder kapasitet og støttende infrastruktur.

Utover en høy sannsynlighet for at Ukraina vil motta flere AGM-88 og Joint Direct Attack Munition (JDAM), har ingen andre offentlige avsløringer av F-16 ammunisjon blitt annonsert. NATOs mest kapable langdistanse luft-til-luft-missiler (AAMs) er US AIM-120D og UK Meteor. Disse er nødvendige for å overvinne Russlands langsiktige AAM-er, men ingen av dem har blitt lovet. Selv om Russland har vært det ineffektiv bruk sine R-37-er ved å skyte fra langt hold og forlate kampen, beholder Russland sannsynligvis store mengder R-77-missiler. Det er fortsatt usikkert hvor mange av AIM-120-variantene tidligere gitt for luftvern er fortsatt tilgjengelig. En F-16 med hvilken som helst AAM er fortsatt en forbedring i forhold til Ukrainas nåværende MIG-29.

Hvis Ukrainas F-16-fly forventes å treffe bakkemål, vil de kreve riktig ammunisjon. F-16 ammunisjon designet for å bekjempe bakkeformasjoner fra den kalde krigen er de oppgraderte variantene CBU- og Rockeye-serien. Snart vil disse trenge avvikling og vil mangle vertsfly. Stand-off glidebomber som GBU-39 tilbys allerede som bakkelanserte varianter og den luftutskytede varianten kan gi nødvendig overlevelsesevne for F-16 for å treffe bakkemål.

Vil F-16 vinne krigen for Ukraina? Nei. Bare bakkeseire og uakseptable russiske tap vil tvinge Putin til å forhandle. Den viktigste støtten til Ukraina er fortsatt artilleri, medisinsk utstyr, infanterivåpen, bakkekjøretøyer og droner. En langsiktig forpliktelse til å støtte en velutstyrt, betydelig F-16-styrke vil imidlertid øke sannsynligheten for ukrainsk suksess selv om en F-16 aldri skyter et russisk jagerfly.

Michael Bohnert er autorisert ingeniør ved tenketanken Rand. Han har tidligere jobbet som ingeniør ved et marine atomlaboratorium.

Tidstempel:

Mer fra Defense News Air