Utforske opphavsrettskompleksitetene til religiøse skrifter – en blanding av gammel visdom og moderne lovlighet

Publisert av Platon

Følgere: 0

La oss fordype oss i en reise med opphavsrett til religiøse skrifter, der de hellige religiøse bøkene møter immaterielle rettigheter som gir opphav til diskusjoner om eierskap og bruk av hellig kunnskap.

Opphavsrett som er en av de viktigste immaterielle rettighetene fungerer som et skjold for skaperne av originale litterære, dramatiske, kunstneriske og musikalske verk, kinematograffilmer og lydopptak. Dette omfatter et bredt spekter av privilegier som retten til å reprodusere, kommunisere, tilpasse og oversette verket under opphavsrettslig beskyttelse. Så det kan sies at opphavsrett fungerer som en depotmottaker som skaffer rettighetene til forfatterne av det opphavsrettsbeskyttede verket.

Den indiske opphavsrettsloven, 1957 og opphavsrettsreglene danner grunnlaget for opphavsrettsbeskyttelse i India. Det er viktig å merke seg at bare konsepter eller ideer ikke kan være opphavsrettsbeskyttet, men det originale uttrykket av slike ideer eller konsepter er underlagt opphavsrett som vi kan se i RG Anand-saken (AIR 1978 SC 1613) hvor domstolen kun ga opphavsrettsbeskyttelse til originale uttrykk for ideene eller konseptene og ikke til ideene i seg selv. Denne opphavsrettsbeskyttelsen begrenser ikke rettighetene bare til skaperen; det kan også kreves av de som erverver opphavsretten fra eieren eller også av en person som handler på vegne av eieren av det opphavsrettsbeskyttede verket.

De berømte religiøse tekstene i India som Mahabharata, Koranen og Bibelen holder autoritet som en kilde til visdom og guddommelig veiledning. De hellige religiøse tekstbøkene omhandler grunnleggende livsprinsipper og læresetninger. Millioner av mennesker omfavner disse religiøse skriftene i deres daglige liv.

Her oppstår et spørsmål: Opphavsrettsbeskyttelse kan religiøse skrifter gis?

NEI, religiøse skrifter er ikke underlagt opphavsrett. Religiøse skrifter finnes i det offentlige domene, så de er ikke underlagt opphavsrettslig beskyttelse. Dette angir at eldgamle religiøse tekster som Mahabharata, Bhagavad-Gita, Koranen, Det gamle testamente, Det nye testamente eller konvensjonelle gjengivelser av Bibelen er unntatt fra opphavsrettslig beskyttelse. Det er avgjørende å merke seg at moderne oversettelser og tolkninger av disse religiøse tekstene er kvalifisert for opphavsrettslig beskyttelse som originale særegne verk av skaperen.

The New International Version Bible (NIV) utgitt i 1978 er beskyttet av Copyright © 1973, 1978, 1984, 2011 av Biblica, Inc. For å bruke denne NIV-teksten kreves tillatelse eller samsvar med opphavsrettsinnehaveren. Selv om religiøse tekster som Ramayana og Mahabharata mangler opphavsrettslig beskyttelse, er transformative verk som Ramanand Sagars TV-serie Ramayana eller BR Chopras Mahabharata underlagt opphavsrettslig beskyttelse.

I en nylig avgjørelse fra Delhi High Court i saken anlagt av Bhaktivedanta Book Trust mot Bhagavatam (CS(COMM) 657/2023 og IA 18425/2023-18431/2023) med krav om permanent forføyning mot brudd på opphavsrett, erstatning og annet rettsmidler. Det ble tatt rettslige skritt mot noen John Doe-nettsteder og mobilapplikasjoner som ble anklaget for å kopiere saksøkerens opphavsrettsbeskyttede verk uten å få tillatelse fra eieren.

I den foreliggende saken ble saksøker innvilget opphavsrettslig beskyttelse for oversatte religiøse tekster kalt "Shlokas". Delhi High Court observerte at de religiøse skriftene ikke kan beskyttes av opphavsrett, men opphavsrettsbeskyttelse kan gis til tilpasninger av skriftene, inkludert forklaringer, sammendrag, betydninger, tolkninger eller transformative verk som audiovisuelle eller dramatiske verk. I denne saken skapte saksøkte verk som var utenfor ren reproduksjon av religiøse skrifter, det inkluderte sammendraget, introduksjonen, forordet, omslaget osv. av saksøkers opphavsrettsbeskyttede verk. Retten beordret å fjerne de krenkende nettstedene og mobilapplikasjonene og forbød også saksøkte å reprodusere, skrive ut, kommunisere, etc., noen del av saksøkers verk.

Scenario utenfor indiske grenser

Når man ser på det amerikanske scenariet, er forbindelsen mellom opphavsrettsloven og religiøse skrifter i USA kompleks og noen ganger uklar. Opphavsrettsbeskyttelsen som er utformet for å sikre originalverkene i en bestemt periode, skaper utfordringer når den brukes på religiøse tekster. Mange av disse religiøse tekstene eksisterte lenge før opprinnelsen til moderne opphavsrettslover og har betydelig kulturell og åndelig betydning.

I likhet med India gir heller ikke den amerikanske opphavsrettsloven opphavsrettslig beskyttelse til verk som har falt i det offentlige domene som religiøse skrifter. Imidlertid involverer verket som er i det offentlige domene noen modifikasjoner, oversettelse, musikalsk arrangement, dramatisering, fiksjonalisering, filmversjon, lydopptak, kunstgjengivelse, etc. anses som "avledet arbeid" i henhold til seksjon 101 av US Copyright Act of 1976 og kan være underlagt opphavsrettsbeskyttelse.

I en nylig sak mellom JBrick, LLC v. Chazak Kinder, Inc. et al., 1-21-cv-02883 (EDNY 21. september 2023), der saksøkeren skapte en legokloss-tolkning av "Det andre hellige tempelet" basert på uavhengig forskning på ulike skriftlige manus og konsultasjon med rabbinere. Saksøkeren har registrert opphavsrett for det andre hellige tempel-produktet inkludert bildet. De saksøkte produserte et lignende produkt og hevdet at siden informasjonen om Det andre hellige tempel er offentlig tilgjengelig, mangler saksøkers opphavsrettsbeskyttede verk originalitet. Eastern District of New Yorks distriktsdomstol mente at saksøkers verk var underlagt opphavsrettslig beskyttelse fordi det var tilstrekkelig kreativt. Domstolen fastslo at enhver rimelig jurymedlem ville være enig i at saksøkerens andre hellige tempelprodukt, anerkjent av begge parter som avledet fra en oversettelse som involverer forskning, analyse og tolkning av skrevne jødiske religiøse tekster for å lage en 3D-skulptur av en struktur ødelagt i 70 e.Kr. , viser nok kreativitet til å kvalifisere for opphavsrettslig beskyttelse.

Med tanke på opphavsrettsproblemene som eierskap og tilgjengelighet til disse religiøse skriftene, gjenspeiler det kollisjonen mellom gammel visdom og moderne juridisk kompleksitet. Sammenligning av situasjonen i India og USA, avslører at lover om opphavsrett står overfor vanskeligheter med disse utfordringene, og forsøker å beskytte avledet og tilpasninger av disse verkene samtidig som de prøver å gjenkjenne de åndelige verdiene til religiøse skrifter. Alle disse kompleksitetene indikerer et dekkbehov for å finne en balanse mellom beskyttelsen av religiøse tekster og de stadig skiftende juridiske implikasjonene for opphavsrett.