Ansattes eierskap gir muligheter for en mer lik fordeling av eiendeler, høyere investeringer og mer vekstorientert entreprenørskap. Dersom ansatte også kan bli medeiere, kan dette gi individuelle, bedriftsnivå og brede sosiale fordeler. Dessuten er ansattes eierskap et insentiv for entreprenørskap og høyere moral.
Fordelene med ansattes eierskap er bevist tydelig i rapporten Få ansattes eierskap til å fungere i startups og små og mellomstore bedrifter, takket være internasjonal sammenligning utført av forskere fra European Centre for Alternative Finance (ECAF) ved Utrecht University School of Economics (USE).
Ifølge forskerne Ronald Kleverlaan, Lara Spaans og Erik Stam, i Nederland er politiske partier, finansdepartementet, men også arbeidsgivere og arbeidstakere fortsatt litt avventende til eierskap til ansatte. De tre forskerne, på vegne av ECAF, ble bestilt av Techleap å gjennomføre en analyse av vitenskapelig litteratur, en internasjonal sammenligning av ansattes eierskap og ansattes aksjeopsjoner. Rapporten gir en oversikt over den institusjonelle konteksten i andre land og fordeler ved ansattes eierskap for ansatte, bedrifter og samfunn.
Vi snakket med Ronald Kleverlaan (administrerende direktør i ECAF og styreleder i Stichting MKB Financiering) og Erik Stam (professor i strategi, organisasjon og entreprenørskap ved USE) om rapporten.
Hva er ansattes eierskap?
Erik Stam sier, når det gjelder eierskap til ansatte, «...Vi snakker ikke om bedriftsutvalg eller andre medvirkningsorganer. Vår forskning dreier seg om medeierskap til ansatte i bedrifter.»
"I oppstartsbedrifter (i et teknologiselskap, for eksempel), ser du ofte at en del aksjer havner i hendene på en begrenset gruppe ansatte, fordi de ønsker å binde aksjene til dem," legger Ronald Kleverlaan til. «Men en bredere fordeling der både ledelsen og flertallet av ansatte er medeiere kan også tenkes. Til og med i form av et arbeidstakersamvirke hvor selskapet er fullt eid av de ansatte. Så det er faktisk en slags glidende skala for medeierskap, som vi oppsummerer som «ansatt eierskap» – selv om de underliggende juridiske og organisatoriske modellene er forskjellige.»
Hvordan vil ansattes eierskap stimulere det økonomiske systemet og entreprenørskap?
"Vi har en god, robust økonomi i Nederland, med investeringer i kunnskap og talent, men vi ser ikke ut til å lykkes med å ta produktivt entreprenørskap til neste nivå," argumenterer Erik Stam. «Det nederlandske systemet er satt opp for en økonomi fra det tjuende århundre, mens vi for dette tjueførste århundre trenger et system som er mye mer fokusert på dynamikk og inkludering. Nye kombinasjoner, eksperimenter som dukker opp nedenfra og opp. Arbeid og kapital er enormt oppdelt, spesielt i politikken. Ansattes eierskap kan koble sammen arbeidskraft og kapital på nye måter. Vi prøver å snu dette med rapporten vår.
"To store hindringer i Nederland er:
- En veldig konsentrert banksektor,
- Et ganske begrenset arbeidsmarked.
«Hvis vi gjør ansattes eierskap enklere, slår vi to, eller faktisk tre, fluer i en smekk:
- For det første lar det deg benytte en kilde til alternativ finansiering: ansatte finansierer investeringer.
- For det andre er ansatte mer involvert og vil også bevege seg mer med bedriften og vie seg til gründermuligheter som dukker opp.
- For det tredje, i det øyeblikket et slikt selskap lykkes og har en exit (f.eks. blir børsnotert eller solgt), blir økonomiske ressurser tilgjengelige – i hendene på folk som er mer tilbøyelige til å starte et nytt selskap eller investere penger i andre nye initiativ. Dette betyr at du distribuerer den entreprenørielle kunnskapen, ferdighetene, holdningen og finansieringen til enda en generasjon bedrifter. Vi kaller dette "entreprenøriell resirkulering". Med det følger mer entreprenørskap i samfunnet.»
Ronald Kleverlaan: «I Estland har det vært en rekke exits som en bred gruppe har kunnet dra nytte av. Det har vært et helt løft av innovative, raskt voksende selskaper, inkludert en økning i sysselsettingen. Det har virkelig tatt det relativt lille landet til et høyere nivå.»
Vil ansattes eierskap skape ulikhet blant deltakerne?
Ronald Kleverlaan: «Noen ansatte har faktisk mindre kapital å bidra med enn andre. Dette er imidlertid et eksisterende problem. Dagens skattesystem forsterker denne ulikheten. I Nederland må du allerede betale skatt hvis du har aksjer eller opsjoner, men du kan ikke selge dem ennå. Så det kan bare gjøres av folk som allerede har kapital – dette øker bare ulikheten. Så det vil du løse, i det minste ved å skyve beskatningen bakover. Så når du endelig får pengene satt inn på kontoen din, er det ingen som synes det er rart å måtte betale skatt også. Da kan man alltids snakke om hvor høy den skatten skal være, men det er et annet spørsmål.»
Erik Stam: «Djevelen sitter i detaljene. En så liten forskjell kan få enorme konsekvenser for åpenheten og brukbarheten til enkelte finansieringsmuligheter. For øyeblikket er det faktisk slik at du må ha ganske mye kapital for å kunne delta i spillet. Det er kronglete, pund dumt – la oss skattlegge det så tidlig som mulig så ingen blir for rike. Mens vårt argument er: la det blomstre først så vokser det i det minste stort og du kan skattlegge det mer senere.
«Vår nye tolkning handler mer om hvordan du kan skape en mye mer inkluderende form for eierskap i en dynamisk økonomi. Og vi snakker ikke bare om 'enhjørningene' i oppstartsverdenen (selskaper som er verdt 1 milliard så raskt som mulig). Fra et europeisk perspektiv vil vi heller se at velstandsøkningen sprer seg bredt, ikke at en eller to gründere vil kjøpe en enorm yacht ut av den og at de andre ansatte knapt ser noen avkastning fra selskapets suksess.»
"Hvis du betaler ut til ansatte, kommer de til å bruke sin del i Nederland, betale skatt og starte nye virksomheter," legger Kleverlaan til, "og det genererer bredere velstand."
Forbindelse med fremtiden
Fordelene ved ansattes eierskap blir foreløpig utilstrekkelig utnyttet i Nederland, fastslår forskerne i rapporten. Nederland kan lære av land som USA, Canada og Israel, men også fra europeiske land som Storbritannia, Sverige og Estland hvordan dette kan gjennomføres.
Erik Stam: «Eierskap av ansatte blir for mye sett på som et «skattespørsmål» i Nederland. Det haster merkes heller ikke. Dessuten er det ganske mange store selskaper i Nederland som er litt søvnige og mange selvstendig næringsdrivende som ennå ikke tilbyr den merverdien de kunne generere som et kollektiv. Ansattes eierskap kan gi en betydelig bølge av nye selskaper som vil generere langsiktig velstand. Selskaper som vil bli fremtidens Shells, Philipses og Unilevers. Bedrifter som skal sørge for at ikke alle snart blir selvstendig næringsdrivende – kanskje glade på kort sikt, men som gir liten verdi for samfunnet på lang sikt og kanskje ikke har pensjons- og uføreforsikring.
«I andre land er lobbyvirksomheten for oppstartsbedrifter og andre arbeidskollektiver bedre organisert. Vi synes vi har det bra. I de baltiske statene er det mye mer en følelse av at noe må gjøres for ikke å gå glipp av sammenhengen med fremtiden. Vi kan trekke oss opp av det."
Den tradisjonelle splittelsen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er for hard i Nederland. Begge parter tenker på sine egne interesser, mens ansattes eierskap handler om en felles interesse, der man må vite hvordan man finner hverandre. – Ronald Kleverlaan
Hva venter vi i Nederland?
"Det paradoksale er at politiske partier fra SP til VVD kan stikke av med dette," sier Stam. Nå skjer faktisk det motsatte og skattemyndighetene blokkerer det.
– Også fagforeningene er fortsatt imot det, legger Kleverlaan til. – Dette er også viktige spillere. De fokuserer helt på faste kontrakter og sikkerhet for ansatte. Mens dette selvfølgelig også handler om å dele risikoen. Den tradisjonelle splittelsen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker forfølges uansett for hardt i Nederland. Begge parter tenker på sine egne interesser, mens dette egentlig handler om en felles interesse, der man må kunne finne hverandre.
Har dette kanskje sammenheng med oppfatningen av begreper som «ansattes eierskap», «samvirkeforetak» og «kollektivitet» på den ene siden og «oppstartsbedrifter», «oppskalering» og «overskuddsdeling» på den andre?
Stam: «Hvis du måtte nevne én hindring, ville det vært de tradisjonelle forholdene i det nederlandske polderlandskapet. Og det ufullstendige bildet av hva ansattes eierskap innebærer. Fagforeningene tenker: «dette er en litt for risikabel form for godtgjørelse» og arbeidsgiverne mener: «det betyr litt for mye involvering av de ansatte» – så ingen av dem ønsker det høyt på dagsorden. Det er det vi ønsker å endre med denne rapporten.»
Kleverlaan påpeker at SP i desember 2020 la frem lovforslaget «Fair Sharing Act», der intensjonen faktisk er å la ansatte dele overskuddet til selskapet der de jobber og øke sin stemme i bedriftene. Dette vil involvere bedrifter med minst 100 ansatte. Dessverre har det ikke vært noen debatt om forslaget ennå.
– Skattetiltak har så langt ofte vært rettet mot noe mindre selskaper, for å gi dem et løft for raskere vekst. Når de er større, må de konkurrere på det vanlige arbeidsmarkedet. Vår internasjonale benchmark i rapporten gjør mye klart. Den viser blant annet også at hvis du ikke lenger kan benytte deg av skatteordninger, fordi du for eksempel har femti ansatte, så begrenser du veksten. Det er nettopp i vekstfasen av et selskap at den meste merverdien utvikles – for alle berørte, og for samfunnet.»
Les hele rapporten på engelsk og nederlandsk:
Få ansattes eierskap til å fungere i startups og små og mellomstore bedrifter
Kilde: https://www.crowdfundinghub.eu/report-make-employee-ownership-work-in-startups-and-smes/
- Logg inn
- blant
- analyse
- rundt
- Eiendeler
- Banking
- benchmark
- Bill
- Milliarder
- Bit
- bedrifter
- kjøpe
- ring
- Canada
- hovedstad
- formann
- endring
- Felles
- Selskaper
- Selskapet
- kontrakter
- samarbeidende
- land
- Gjeldende
- debatt
- gJORDE
- Regissør
- Uførhet
- Dutch
- Tidlig
- økonomisk
- Økonomi
- økonomi
- ansatte
- arbeidsgivere
- sysselsetting
- slutter
- Engelsk
- gründere
- entreprenørskap
- estland
- europeisk
- Utgang
- Endelig
- finansiere
- finansiell
- Først
- Fokus
- skjema
- fullt
- finansiering
- framtid
- spill
- god
- Gruppe
- Grow
- Vekst
- Høy
- hold
- Hvordan
- Hvor høyt
- Hvordan
- HTTPS
- stort
- bilde
- Inkludert
- Øke
- Ulikhet
- institusjonell
- forsikring
- interesse
- internasjonalt
- Investeringer
- involvert
- Israel
- IT
- kunnskap
- arbeidskraft
- stor
- LÆRE
- Lovlig
- Nivå
- Begrenset
- litteratur
- lobbyvirksomhet
- Lang
- større
- Flertall
- ledelse
- marked
- penger
- flytte
- Nederland
- tilby
- tilby
- Tilbud
- Okay
- alternativer
- rekkefølge
- Annen
- andre
- Betale
- pensjon
- Ansatte
- perspektiv
- politikk
- forslag
- offentlig
- Relasjoner
- rapporterer
- forskning
- Ressurser
- Risiko
- Kjør
- Skala
- Skole
- sikkerhet
- selger
- sett
- Del
- Aksjer
- Kort
- ferdigheter
- liten
- SMB
- So
- selskap
- Samfunnet
- solgt
- LØSE
- bruke
- splittet
- spre
- Begynn
- Oppstart
- startups
- Tilstand
- Stater
- lager
- Strategi
- suksess
- vellykket
- Sverige
- system
- Talent
- snakker
- Pek
- skatt
- Skatt
- skatter
- tech
- Fremtiden
- Nederland
- handel
- Fagforeninger
- forent
- Storbritannia
- Forente Stater
- universitet
- brukervennlighet
- verdi
- Voice
- Wave
- Rikdom
- HVEM
- innenfor
- Arbeid
- virker
- verden
- verdt
- Utbytte