Nuziveedu v. Plant Varieties Authority: Reaping the Fruits of Pioneer's Seeds

Nuziveedu v. Plant Varieties Authority: Reaping the Fruits of Pioneer's Seeds

Tidsstempel: 15. januar 2024 12:59
Kilde node: 3064213

Nylig avklarte Delhi High Court at distinctness, uniformity and stability (DUS) testing er et must før en søknad om registrering av plantesort kan annonseres av Plant Varieties and Farmers' Rights Authority. SpicyIP Intern Veda Chawla diskuterer denne rekkefølgen. Vedika er en tredjeårs BALL.B. (Hons.) student ved National Law University, Delhi. Hennes tidligere innlegg kan nås her..

Bilde fra her.

Nuziveedu v. Plant Varieties Authority: Reaping the Fruits of Pioneer's Seeds

Av Vedika Chawla

I en kunstferdig skrevet dom, Delhi High Court 30. november 2023 hersket at distinkthets-, uniformitets- og stabilitetstesting (DUS) nødvendigvis må gå foran annonsering av en søknad om registrering av en plantesort under lov om beskyttelse av plantesorter og bønders rettigheter, 2001 (“PPV-loven”). Men hva er DUS-testing? Det er en prosedyre der plantesorten dyrkes på tvers av to separate, men forskjellige årstider og på to forskjellige steder for å teste den for en detaljert liste over egenskaper, som frøfarge, blomstringshastighet osv. Detaljerte retningslinjer for hvordan DUS testing er utført på ulike plantevarianter kan bli funnet her.. 

I denne saken har Nuziveedu Seeds Pvt. Ltd v. Protection of Plant Varieties and Farmer Rights Authority, var det inngitt flere søknader om registrering av plantesorter, inkludert av Maharashtra Hybrid Seeds Company Pvt. Ltd. (“Mahyco”) og Sungro Seeds Research Ltd. (“Sungro”), som ble sendt til DUS-testing, men som også ble annonsert før testresultatene kom. Deretter ble det sendt inn begjæringer mot Plant Varieties and Farmers' Rights Authority for ikke å følge vedtektene. Retten avla de fem begjæringene og gjentok prinsippet om at der en lov foreskriver at noe skal gjøres på en bestemt måte, må det nødvendigvis gjøres på den måten og ingen annen. (For en relatert diskusjon om PPV-loven og dens vilkårlighet, les det tredelte innlegget av Adarsh ​​Ramanujan her., her. og her..)

Relevante bestemmelser fra vedtektene 

For en generell bakgrunn, § 15 i PPV-loven avgrenser kravene til en registreringsbar sort, i henhold til hvilke en søker kan søke om registrering av en ny eller eksisterende sort. Når en søknad er gjort, under § 19, er søkeren også pålagt å gi tilstrekkelige mengder av frøet for testing av registratoren slik at deres samsvar med standarder spesifisert under forskrifter kan kontrolleres. Forskriften om beskyttelse av plantesorter og bønders rettigheter, 2006 («2006-forskriften») formulert under loven, i forskrift 11, fastsetter at standardene for testing i henhold til loven skal være distinkthet, ensartethet og stabilitet (forklart ovenfor). Under § 20, kan registerføreren, etter å ha utført en slik undersøkelse med hensyn til opplysningene i søknaden som han finner hensiktsmessig, godta søknaden absolutt eller etter endringer, og deretter annonsere søknaden som er akseptert for å be om innsigelser iht. § 21.

Det primære spørsmålet i denne saken var dette: Krever prosedyren § 20-21 nødvendigvis at testingen under § 19 skal fullføres, eller kan de to skje samtidig? Det siste er det som skjedde i sakens fakta, ettersom fire av de ni søknadene, som domstolen ga kjennelser om, ble annonsert mens DUS-testresultatene ikke var mottatt. Forvirringen forsterkes i lys av offentlig kunngjøring av 1. mars 2012, som ga mandat til at heretter, må alle søknader være gjenstand for DUS-testing før aksept. De foreliggende søknadene ble imidlertid levert før 2012.

Kan reklame og DUS-testing finne sted samtidig? 

Bestemmelsene beskrevet ovenfor er kanskje et utmerket eksempel på juridiske som har potensialet til å la sunn fornuft gå seg vill i det. Når det leses enkelt, som domstolen også bemerket, stiller seksjonene 20 og 21 ingen krav til justissekretæren om å gjennomføre noen testing. Mens seksjon 19 bestemmer at testing skal utføres, er det ingenting som tydelig hindrer justissekretæren i å godta en søknad før DUS-testrapportene er mottatt – det er her retten går inn for å forklare.

Priser domstolens visdom i Pioneer Overseas Corporation v. styreleder Beskyttelse av plantesortrettigheter, Hari Shankar, J., fremhevet at avgjørelsen i den saken "avslutter kontroversen." I Pioneer Overseas ble også søknader inngitt før 2012 annonsert før mottak av DUS-testrapporter. domstolen klargjorde at prosessene med DUS-testing og annonsering ikke kunne gjennomføres samtidig og tolket som at § 20 legger en plikt på justissekretæren til å utføre "slik undersøkelse som han finner passende" før han fortsetter med å akseptere og annonsere en søknad. For å oppfylle denne plikten på riktig måte, mente domstolen, ville registratoren nødvendigvis måtte vente på DUS-testingsrapportene, da de utgjør et viktig element i kravene til registrering av nye sorter. Som forklart ovenfor, bestemmer forskriften at testingen skal oppfylle kriteriene distinkt, enhetlig og stabilitet. Retten erkjente dette og mente at DUS-testingen, som fastsatt i 2006-forskriften, i hovedsak må betraktes som et element i "henvendelsen" til justissekretæren før den aksepterer og annonserer detaljene i en søknad. Retten bemerket også at der justissekretæren, som en del av undersøkelsen, ellers identifiserer et tilstrekkelig stort problem med søknaden, er han/han ikke forpliktet til å vente på DUS-testingen før han avslår søknaden. Men der registraren ikke har andre grunner til å avslå søknaden, må han/hun vente på DUS-resultatene og handle deretter. Enkelt sagt er en positiv DUS-testrapport en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for å akseptere søknaden av registraren. Gjennom en kort diskusjon om formålet med loven – beskyttelse av bøndenes interesser – fremhevet domstolen også at formålet med å annonsere en søknad er å gjøre tilgjengelig alle detaljer om plantesorten som er ansøkt som skal registreres, slik at bønder og andre interessenter kan komme med innvendinger tilsvarende. Hvis en søknad lyses ut før DUS-testrapporter mottas, er formålet forkastet, noe som sikkert ikke er tillatt etter lovens ordning.

Med henvisning til utdrag fra Pioneer som utgjør en betydelig del av dommen, bemerket Hari Shankar, J.: "Så tydelig er faktisk uttalelsen av den juridiske posisjonen i passasjene ovenfor, at ethvert forsøk på omskrivning ville gjøre urett."Det er faktisk bare i god forstand at dette er forståelsen av bestemmelsene for å fremme det underliggende formålet med loven, ellers plaget med mange komplikasjoner (diskutert videre i en rekke tidligere innlegg, startende her.).

Tidstempel:

Mer fra Krydret IP