Microsoft Technology Licensing LLC V. Assisterende kontrollør for patenter og design – en begrunnet dom eller iboende selvmotsigende?

Microsoft Technology Licensing LLC V. Assisterende kontrollør for patenter og design – en begrunnet dom eller iboende selvmotsigende?

Tidsstempel: 26. desember 2023 3:54
Kilde node: 3036093

I en dom avsagt 15. mai, erklærte Delhi High Court at den aktuelle oppfinnelsen hadde tekniske effekter, til tross for at de la merke til mangelen på klarhet om begrepene "teknisk effekt" og "bidrag" i sammenheng med patenterbarheten til datamaskinrelaterte oppfinnelser. Vi fremhever denne motsetningen i dommen, og vi er glade for å gi deg dette gjesteinnlegget av Bharathwaj Ramakrishnan. Bharathwaj er student ved Rajiv Gandhi School of Intellectual Property Law, IIT Kharagpur og elsker å lese bøker og IP-lov.

Bilde fra her.

Microsoft Technology Licensing LLC V. Assisterende kontrollør for patenter og design – en begrunnet dom eller iboende selvmotsigende?

Av Bharathwaj Ramakrishnan

Nylig har en katena av dommer dukket opp fra Delhi HC om datamaskinrelaterte oppfinnelser (CRIs), som starter med Ferid Allani, som ble analysert her.. Domstolene har slitt med å trekke grensen som skiller «dataprogram per se» fra de som angivelig har en teknisk effekt eller bidrag. I denne forbindelse ga Delhi HC en interessant dom i Microsoft v. Asst. Controller of Patents, som selv om det kan virke godt begrunnet på overflaten, er iboende selvmotsigende ved en nærmere titt.

Oppfinnelsen i spørsmålet

"Metoder og systemer for autentisering av en bruker for underplasseringer av en nettverksplassering" var oppfinnelsen som var omstridt. Påstandene i komplette spesifikasjoner (Søknad nr. 1373/DEL/2003) forklarer oppfinnelsen som følger: "å tilveiebringe, av en prosessor, en nettverksadresse som har en underlokasjon til datamaskinen, hvori nettverksadressen er et domene som krever minst to informasjonskapsler for å gi brukerautentisering for å få tilgang til underlokasjonen; gi, av prosessoren, en første informasjonskapsel til datamaskinen for brukerautentisering for nettverksadressen, der den første informasjonskapselen gir brukerautentisering for nettverksadressen og ikke gir autentisering for underposisjonen som gir, av prosessoren, en andre informasjonskapsel til datamaskinen for brukerautentisering for en første underplassering av nettverksadressen; når datamaskinen prøver å få tilgang til nettverksadressen, validerer, av prosessoren, den første informasjonskapselen for å autentisere brukeren for nettverksadressen; og validering, av prosessoren, av den andre informasjonskapselen for å autentisere brukeren for den første underposisjonen til nettverksadressens." Således søker oppfinnelsen å bruke et autentiseringssystem med to informasjonskapsler for å redusere sikkerhetsrisikoen som ville vært høyere når bare én informasjonskapsel brukes. Oppfinnelsen deler også tilgang til forskjellige undernettverk til en potensiell bruker gjennom denne oppfinnelsen, og øker dermed nettverkssikkerheten.

Spørsmålet for retten var om denne oppfinnelsen ville falle inn under eksklusjonsklausulen eller ha en teknisk effekt eller bidrag og derfor kunne gis patentbeskyttelse.

Rettens begrunnelse

Retten var tydelig på at siden dette var en CRI, ville analysen være avhengig av å definere "teknisk effekt eller bidrag". Retten betegnet det tekniske problemet som "En sikkerhetsrisiko eksisterte der informasjonskapsler brukes til å autentisere brukeren for den besøkte nettverksposisjonen og underposisjonen. En ondsinnet bruker kan forsøke å stjele slike informasjonskapsler som er lastet opp fra andre brukerdatamaskiner når de besøker nettverksposisjonen, og kan deretter utgi seg for å være slike brukere for å få tilgang til underposisjoner innenfor nettverksposisjonen." Løsningen eller bidraget er at oppfinnelsen bruker en to-trinns autentisering med informasjonskapsler for å begrense tilgangen til undernettverk, og dermed forbedre nettverkssikkerheten. Retten tok dette som en mulighet til å utforske lovgivningshistorien til paragraf 3(k) da den buktet seg inn i vedtekten. Bestemmelsens lovgivningshistorie er tidligere omtalt her. og her.. Retten forklarte teknisk effekt og bidrag som følger: "Hvis en datamaskinbasert oppfinnelse gir en teknisk effekt eller bidrag, kan den fortsatt være patenterbar. Den tekniske effekten eller bidraget kan demonstreres ved å vise at oppfinnelsen løser et teknisk problem, forbedrer en teknisk prosess eller har en annen teknisk fordel».

I et påfølgende avsnitt bemerker retten, "Konseptet med teknisk effekt og bidrag er avgjørende for å avgjøre patentkvalifiseringen til CRI-er, men det er for tiden en mangel på klarhet på dette området." Deretter bemerker retten videre, "Derfor er det et presserende behov for å klargjøre disse konseptene for å finne en balanse mellom å beskytte rettighetene til oppfinnere og fremme allmenne interesser og sosial velferd." Det er derfor rimelig å merke seg at retten konkluderer med at eksisterende definisjoner eller rettspraksis rundt definisjonen av "teknisk effekt eller bidrag"Er uklart.

Nå kan man forvente at retten bruker dette som en mulighet til å avklare det. Retten kom imidlertid til at klarhet best kan oppnås dersom det gis eksempler på hva som kan patenteres og hva som er utelukket. Retten konkluderte også med at den ikke hadde kompetanse til å engasjere seg i denne øvelsen og ba Patentstyret komme med eksempler da de har teknisk kompetanse til å gjøre det. Men til syvende og sist er det uklart hvem som trenger klarhet i saken – retten eller undersøkeren. Man kan bare anta begge deler fordi retten i dommen ikke selv ser ut til å utdype hva som er teknisk effekt annet enn det jeg har gjengitt ovenfor.

Den iboende motsetningen

Retten, etter å ha erkjent at begrepet teknisk effekt eller bidrag ikke er tilsynelatende og etter å ha gått så langt og foreslått at Patentstyret bør gi oppklarende eksempler, bestemte at den aktuelle oppfinnelsen hadde en teknisk effekt eller bidrag. Retten bemerket, "Det tekniske bidraget til denne oppfinnelsen er teknikken for å bruke to forskjellige informasjonskapsler for å gi autentisert tilgang til en klientdatamaskin som får tilgang til en(e) underlokasjon(er) innenfor en nettverksplassering, noe som forenkler brukerinteraksjon med innhold mottatt fra innmatinger. Samlet sett øker emnepatentet sikkerheten for tilgang til underlokasjoner av nettverksplasseringer og effektiviserer brukeropplevelsen." Retten presiserte da at det er en teknisk effekt i oppfinnelsen. Og at sensor må gå videre og undersøke andre aspekter som nyhet og oppfinnsomhet, og at det første hinderet under punkt 3 er krysset.

Det jeg lærer både av selve dommen og den komplette spesifikasjonen (CS) er at de bruker to informasjonskapsler for å øke sikkerheten. I CS sier de også at vanligvis i bransjen gjøres dette kun ved hjelp av én informasjonskapsel. Etter det jeg kan forstå betyr dette at det retten mener er teknisk bidrag er dette tillegget av én informasjonskapsel som igjen skaper dette systemet som igjen produserer et teknisk bidrag (forbedret sikkerhet). I hvilken grad dette er et sprang i nettverkssikkerhet, er jeg ikke sikker på, og jeg kommer heller ikke med noen positive eller negative påstander.

La oss imidlertid prøve å skrelle dette av for å forstå hvordan retten kan ha nærmet seg det. For det første er dette et autentiseringssystem. Ved å lese dommen kan man si at det er dette systemet som igjen genererer en effekt som er økt sikkerhet og reduksjon av sikkerhetsrisiko. Med andre ord, dette arrangementet av ting som når de er plassert sammen produserer en effekt. Nå er det autentisering gjennom én informasjonskapsel på en nettverksserver på markedet allerede som CS selv innrømmer. Så patentet beskytter ikke koden eller autentiseringssystemet med én informasjonskapsel, men dette tillegget, dette nye systemet som ble opprettet når den nye informasjonskapselen ble lagt til. Dette fører igjen til et nytt autentiseringssystem, som igjen er det påståtte tekniske bidraget til økt sikkerhet.

Min lesning er at retten ser ut til å først si at en teknisk effekt er nødvendig for at et programvarepatent skal gis, og deretter peker på et aspekt ved oppfinnelsen og sier at det har en teknisk effekt. Men mellom disse to punktene ser ikke retten ut til å avklare hva som hjelper retten med å identifisere hva som er teknisk effekt eller hvordan man finner en. Jeg har gått gjennom andre dommer også, og heller ikke der er det klart hva som er teknisk effekt. Men uansett, selv om jeg har forstått disse feil, er dette en dom der retten innrømmer at ideen i seg selv ikke er klar og likevel erklærer at tillegg av én informasjonskapsel og nytt autentiseringssystem har en teknisk effekt.

Nå er den tekniske effektterskelen overskredet når en løsning er funnet på et problem, eller med andre ord den har industriell anvendelse? Mening, kan patenthaveren vise at det er et problem og si at patentet mitt løser det og at det er en CRI? Men som sett ovenfor, er hele denne hendelsen en selvmotsigelse; på den ene siden hevder retten at uttrykket «teknisk effekt eller bidrag» ikke er klart, og på den annen side erklærer retten også at oppfinnelsen krysser terskelen for teknisk effekt. Sett til sin logiske konklusjon burde retten ha fremmet en regel som hjelper en å skille mellom hva som er teknisk effekt og hva som ikke eller burde ha sendt spørsmålet tilbake til Patentstyret for å ta stilling til oppfinnelsens tekniske bidrag. For å være rettferdig overfor retten hadde den observert at det er utfordrende å utvikle en generell regel for hva som er teknisk effekt eller bidrag for ulike teknologier som faller inn under CRI. Med den raske karakteren av innovasjon på feltet, kan en slik regel bli foreldet.

Men det lar det fortsatt være åpent hva standarden eller faktorene er for å bestemme hvilken teknisk effekt eller bidrag er, spesielt når det er veldig enkelt å koble til en hvilken som helst kode eller et sett med programvarearrangementer som har blitt forklart å ha noe teknisk nytte. Som påpekt (her.), tolkningen som ble fremsatt i Ferid Allani og videreført i Microsoft Technology Licensing, utvanner den fine linjen lovgiverne hadde til hensikt å trekke med inkluderingen av ordet «per se», mens den heller ikke gir klarhet i hva denne linjen betyr og hvor de skal trekkes. den. I den prosessen risikerer linjen å bli slettet ved rettslig avgjørelse.

Tidstempel:

Mer fra Krydret IP