Klimafinansiering på COP28: Trender, utfordringer og muligheter - Carbon Credit Capital

Klimafinansiering på COP28: Trender, utfordringer og muligheter – karbonkredittkapital

Tidsstempel: 27. november 2023 10:23
Kilde node: 2983085

Introduksjon

Betydningen av FNs 28. partenes klimakonferanse (COP28) i den globale dialogen om klimatiltak kan ikke overvurderes. Denne samlingen av klimaledere, talsmenn og representanter for det sivile samfunn, som ligger i Dubai, markerer et sentralt øyeblikk i vår reise mot en mer bærekraftig fremtid, med klimafinans-emner sentralt i diskusjonene.

Klimafinansiering, i sin essens, legemliggjør finansstrømmene og investeringene som er rettet mot å støtte avbøtende og tilpasningsaktiviteter for å motvirke klimaendringer.

I år utfolder COP28 seg mot et bakteppe av innsats rettet mot å transformere finansinstitusjoner og mobilisere nye midler. Det er tatt betydelige skritt mot dette, inkludert:

  • Oppdateringer til multilaterale utviklingsbanker.
  • Diskusjoner om gjeldsrestrukturering holdt på toppmøtet i Paris for en ny global finansieringspakt.
  • De forente arabiske emiraters kunngjøring om et fond på 4.5 milliarder dollar for ren energi i Afrika.

Men til tross for disse anstrengelsene, er den sterke virkeligheten fortsatt at global klimafinansiering fortsatt er alarmerende utilstrekkelig til å holde den globale temperaturøkningen innenfor den avgjørende grensen på 1.5 grader Celsius over førindustrielt nivå.

Avviket fremhever et presserende behov for økte investeringer i privat sektor, spesielt i det globale sør og for tilpasningsprosjekter. Et behov som blir enda tydeligere gitt tidligere og nåværende tilstand av klimafinansiering.

Den nåværende tilstanden for klimafinansiering

Når vi nærmer oss COP28, tilstanden til klimafinansiering avslører et landskap i rask utvikling. I 2021/2022 ble gjennomsnittlige årlige klimafinansieringsstrømmer nesten doblet fra 2019/2020-nivåene, og nådde nesten 1.3 billioner USD. Denne betydelige økningen skyldtes i hovedsak en økning i avbøtende finansiering, spesielt innen fornybar energi og transportsektoren, som sto for 439 milliarder dollar av veksten. Spesielt har metodologiske forbedringer og nye datakilder også bidratt betydelig, og forbedret sporingen og forståelsen av klimafinansieringsstrømmer.

Globale trender innen klimafinansiering

Fordelingen av klimafinansiering er fortsatt ujevn, både geografisk og sektormessig. Utviklede økonomier fortsetter å mobilisere størstedelen av klimafinansieringen, med Kina, USA, Europa, Brasil, Japan og India som mottar 90 % av de økte midlene. Denne konsentrasjonen synliggjør betydelige hull i klimafinansiering i andre høyutslipps- og klimasårbare land. I tillegg, mens energi- og transportsektorene tiltrekker seg mesteparten av avbøtende finansiering, mottar industrier som landbruk og nye teknologier som batterilagring og hydrogen fortsatt uforholdsmessig mindre finansiering.

Tilpasningsfinansieringen, selv om den når en all-time high, faller langt under de estimerte behovene, spesielt for utviklingsland. Dessuten er denne finansieringen hovedsakelig drevet av offentlige aktører, med bidrag fra privat sektor forblir fragmentert.

Oppsummert, mens klimafinansiering har vokst betydelig, gjenstår det utfordringer innen rettferdig fordeling, sektordekning og investeringsomfang. Disse spørsmålene understreker behovet for en mer koordinert og strategisk tilnærming til klimafinansiering, et kritisk tema for diskusjon og handling på COP28.

Klimaøkonomiske utfordringer

Til tross for betydelig fremgang innen klimafinansiering, vedvarer utfordringene, spesielt når det gjelder rettferdig fordeling og møte eskalerende behov. Det er en enkel sannhet at den nåværende investeringen på 1% av det globale BNP, rett og slett ikke er i nærheten av nok til å støtte det enorme omfanget av initiativer som trengs for å støtte de klimainitiativene som kreves for å holde oss innenfor tolerable benchmarks. Når vi ser fremover, anslås behovet for klimafinansiering å øke dramatisk – Innen 2030 forventes det årlige behovet å øke jevnt, og nå over 10 billioner dollar hvert år fra 2031 til 2050. Dette indikerer at klimafinansiering må økes minst fem ganger årlig for å dempe de verste konsekvensene av klimaendringer effektivt..

Forsinkelser i å møte disse investeringsbehovene øker ikke bare kostnadene forbundet med å dempe den globale temperaturøkningen, men også med å håndtere konsekvensene. Den økonomiske byrden av fortsatte business-as-usual-investeringer inkluderer:

  • Økte værrelaterte skader
  • Økte produksjonskostnader
  • Betydelige helseutgifter.

Den geografiske konsentrasjonen av klimafinansiering øker utfordringen, med utviklede økonomier, spesielt Øst-Asia, Stillehavet, USA, Canada og Vest-Europa, som mobiliserer flertallet av disse midlene. I motsetning til dette mottar mindre utviklede land, spesielt sårbare for klimaendringer, en betydelig mindre andel av global klimafinansiering, noe som forverrer eksisterende forskjeller. Den private sektors bidrag, selv om det vokser, er fortsatt utilstrekkelig i omfang og tempo, spesielt i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier.

Disse investeringene er avgjørende for å sikre at de som er mest sårbare for virkningene av klimaendringer, men likevel minst ansvarlige for årsakene, har ressursene som er nødvendige for å dempe, tilpasse seg og til slutt overvinne utfordringene som denne krisen utgjør.

Å møte disse utfordringene krever en samlet innsats for å øke finansieringen, forbedre rettferdig fordeling og fremme globalt samarbeid, for å sikre at alle regioner effektivt kan bekjempe og tilpasse seg klimaendringer.

Muligheter og innovasjoner

Klimafinansiering på COP28 er en dynamisk arena, preget av både utfordringer og gjennombrudd. Innovative markedsdrevne løsninger som omsettelige karbonkreditter* og gjeld-for-natur-bytteavtaler øker. Fraværet av universelt anerkjente klimafinansieringsparametere fører imidlertid til avvik i rapporterte investeringer. Eksperter tar til orde for mer egenkapitalfinansiering fra kommersielle investorer og understreker behovet for institusjonell kapasitet i fattige land for å håndtere disse investeringene.

Ansvarlighet for å oppfylle finansieringsløfter er fortsatt en kritisk utfordring, med rikere nasjoner som ofte mangler sitt ansvar. COP28-diskusjoner vil sannsynligvis fokusere på risikodelingsstrategier, blanding av offentlige og private penger og øke tilskuddene til utviklingsland for lokalt prosjekteierskap. Multilaterale bankreformer står også på agendaen for å tiltrekke mer privat finansiering for sårbare lokalsamfunn. Den europeiske unions forskrift om bærekraftig finansiell offentliggjøring, implementert i 2023, er et skritt mot å ta tak i grønnvasking i investormarkedene.

Totalt sett presenterer COP28 en mulighet til å omforme klimafinansiering, med vekt på åpenhet, rettferdighet og innovasjon for å møte de presserende behovene til en oppvarmende verden.

Rollen til myndigheter og privat sektor

På COP28 vil de utviklende rollene til regjeringer og private sektorer i klimafinansiering stå i sentrum, og reflektere et skifte fra tradisjonelle paradigmer som fremhever den økende vektleggingen av frivillige bidrag, samtidig som man beveger seg bort fra den tidligere modellen for historisk økonomisk ansvar for utviklede land overfor utvikle seg. Denne omdefinisjonen markerer en bemerkelsesverdig avvik fra langvarige multilaterale rammer, og setter søkelyset på aksjebekymringer i global klimafinansiering.

Diskusjoner på COP28 vil fokusere på behovet for å gjenopplive tillit og fremdrift i internasjonale klimaprosesser. Global Stocktake (GST) på COP28 understreker dette, og avslører en betydelig mangel i nåværende innsats for å begrense global oppvarming. Toppmøtet må tjene som et samlingspunkt for forhandlinger om nye finansieringsordninger, særlig etablering og operasjonalisering av det nye taps- og skadefondet. Dette fondet representerer et kritisk tidspunkt i klimafinansiering, med utviklede land som tar til orde for frivillige bidrag til tross for press fra utviklingsnasjoner for å anerkjenne historisk økonomisk ansvar.

Den omstridte karakteren av finansieringskildene til Tap & Damage Fund understreker bredere debatter om fremtidige økonomiske forpliktelser under klimaavtaler. Til tross for utviklingslandenes insistering på å anerkjenne historisk ansvar, lener de endelige avtalene seg mot frivillig støtte, noe som indikerer en potensiell svekkelse i differensieringen mellom bidragene fra utviklede land og utviklingsland. Dette utfallet vekker bekymring for tilstrekkeligheten og operasjonaliseringen av fondet.

Disse forhandlingene og beslutningene tatt på COP28 vil ha dype implikasjoner på den fremtidige banen for internasjonal klimafinansiering, og sette tonen for hvordan både regjeringens politikk og investeringer i privat sektor vil forme vår kollektive respons på klimakrisen.

konklusjonen

Avslutningsvis representerer COP28 et vannskille øyeblikk i utviklingen av klimafinansiering. Konferansen er ikke bare et forum for diskusjon, men en smeltedigel for handling, hvor det haster med klimaendringer møter kompleksiteten til global finans.

Mens verden kjemper med utfordringene med rettferdig fordeling, skalering av investeringer og fremme samarbeid, gjennomgår rollene til myndigheter og privat sektor et transformativt skifte. Å omfavne denne endringen krever en forpliktelse til innovasjon, åpenhet og rettferdighet. Beslutningene og strategiene som ble skapt på COP28 vil være avgjørende for å forme en bærekraftig, motstandsdyktig verden, der finans ikke bare er et verktøy for vekst, men et fyrtårn av håp for en planet som står overfor en eksistensiell trussel. Når vi ser fremover, må ånden til COP28 stimulere oss til å skape et økonomisk rammeverk som ikke bare er robust og dynamisk, men også inkluderende og responsivt til behovene til de som er mest sårbare for klimaendringer..

(*) – For en grundig gjennomgang av utviklingen av utslipp, klimapåvirkninger og menneskelige aktiviteter som forverrer problemet, samt hvordan Carbon Credits kan være en del av løsningen, sjekk ut vår siste rapport her.. 

Bilde kreditt
Photo by Markus Spiske on Unsplash

Tidstempel:

Mer fra Karbonkredittkapital