KINESISK TRE-DIMENSJONELLE SEPS: NYLIGE TILFELLER, WTO OG ÅPENHET

Publisert av Platon

Følgere: 0

Dette er en oppfølger til min 4. januar 2024 blog om utviklingen i DS611, WTO-saken som EU anla mot Kina angående dets antisuit injunction (ASI)-praksis for SEP-er, samt min 18. desember 2023 blog på Oppo mot Nokia sak som diskuterte global prissetting for SEP-er av en kinesisk domstol, inkludert forholdet til DS611.

Siden disse to bloggene har flere andre bemerkelsesverdige kinesiske utviklinger angående SEP-er skjedd. Disse inkluderer Chongqing-rettsavgjørelsen i Oppo mot Nokia, SPC-vedtaket i Oppo mot ACT, og SPC-avgjørelsen som reverserer en antitrustavgjørelse av «essensielle fasiliteter» fra Ningbo-mellomretten i Ningbo Ketian Magnetics Co., Ltd. v. Hitachi Metals, Ltd. (sammen "de tre avgjørelsene"). SPC-beslutningen er så langt ennå ikke offentliggjort. Den første av disse to avgjørelsene er truffet utenfor offisielle kanaler. Informasjon om Hitachi Metals-avgjørelsen har så langt vært begrenset til en bedriftens pressemelding.

I tillegg til disse sakene, 17. januar 2024, publiserte EU to av sine innleveringer fra DS611: posten etter høringen i DS611 15. januar 2024 («Post Hearing Brief») og dens 20. november 2023-svar til spørsmål fra WTO-panelet etter det første innholdsmøtet. Svarene på spørsmål gir verdifull tilleggsinnsikt i spørsmål som er reist i saken. EU-arkivene er tilgjengelige på EUs nettside.

En annen utvikling har likevel vært at Nokia 24. januar 2024 annonsert et oppgjør av den globale royaltytvisten med Oppo bare noen få uker etter den verdensomspennende avgjørelsen om prisfastsettelse fra Chongqing-domstolen i Oppo mot Nokia. Som jeg diskuterte i min 18. desember 2023 blog, vedtaket i Oppo mot Nokia ble gjort kort tid etter slutten av WTO-høringene og er ikke direkte reflektert i de offentlige WTO-dokumentene. Det er uklart hvordan WTO og rettssakene i DS611 vil møte den nye utfordringen med den kinesiske globale rentesettingen i sammenheng med DS611 ASI-saken. EUs bekymring for at Kina vil blande seg inn i EU-domstolenes avgjørelse av patenter gitt på deres territorium gjelder med minst like stor kraft for global rentesetting sammenlignet med ASI-er.

USA er merkbart fraværende i debatten om rettsstatsspørsmål

Jeg antar fra Post Hearing Brief at USA stort sett er likegyldig til EUs krav om større åpenhet. For eksempel bemerker Post Hearing Brief at EU, Canada og Australia alle er enige om sentraliteten til åpenhet (Para. 118). USAs stilling er ikke nevnt. Artikkel 63 i TRIPS-avtalen gir medlemmer fullmakt til å spørre andre medlemmer om saksavgjørelser, men den krever ikke eksplisitt at medlemmet svarer. Når det gjelder det langvarige spørsmålet, bemerker Brief på samme måte: «Den europeiske union fastholder at medlemmene er forpliktet til å svare på en forespørsel om informasjon. Australia, Canada, Japan og Korea er enige på dette punktet.» (avsnitt 30). Igjen, USA er ikke nevnt. Til tross for den tilsynelatende mangelen på støtte til EU-posisjonen fra USAs regjering, er det likevel gledelig å se andre land som støtter krav om økt åpenhet. Kinas nye rettspraksissystem støttes også forskere, Herunder en fersk artikkel skrevet av min tidligere student, Dr. Riccardo Vecellio Segate, om grensesnittet til det systemet med WTO-krav.

EU påpeker også at transparensforpliktelsen i TRIPS-avtalen er bredere enn de fellesrettslige begrepene transparens (punkt 123). På samme måte tolker jeg forpliktelsene i TRIPS-avtalen (art. 63) til å gjøre "endelige rettslige avgjørelser" med "generell anvendelse" offentlig tilgjengelig for å ha bredere omfang enn å være begrenset til bindende fellesrettslige presedenser. EU tar også posisjonen Kinas ASI-system er partisk mot patentinnehavere: "Den europeiske union argumenterte for at de fem anti-søksmålene systematisk favoriserte interessene til den ene parten, implementereren, fremfor interessene til den andre parten, SEP-eieren" (avsnitt 166). Standpunktene EU har tatt er også generelt i samsvar med mitt syn at Kinas ASI er utpreget kinesisk opprinnelse, med en annen struktur og formål enn common law ASI.

EU gjør et overbevisende argument for å kreve offisiell publisering av «modell», «typisk», «ledende» eller lignende anerkjente saker av Kina, i henhold til TRIPS-avtalen og WTO-jurisprudens (avsnitt 125, 126). En ekstra bekymring er at når saker ikke publiseres i den kuraterte offisielle rettsdatabasen, wenshuwang, men kun er tilgjengelig på private databaser, kan brukere stille spørsmål ved nøyaktigheten og fullstendigheten av saksteksten. De mange referansene i denne bloggen til uoffisielle kilder til saker eller bedriftspressemeldinger er ytterligere bevis på de kinesiske domstolenes behov for større åpenhet og raskere publisering.

Kinesiske ASI-er, globale prisinnstillinger og oppgjør

EU-argumentene angående virkningen av ASI-er på oppgjør har blitt mer relevante med det nylige Oppo- og Nokia-oppgjøret. EU tar et problem med holdningen fremmet av den kinesiske regjeringen om at ASI-er forenkler oppgjør: «Et forlik oppnådd med en implementer etter at en ASI har blitt pålagt SEP-eieren kan ikke anses i tråd med en normal utnyttelse av patentene. Anti-suit-påbudet fører til at SEP-eiere nøyer seg med royalties under FRAND og forhindrer dem dermed i å utvinne den økonomiske verdien som kan forventes fra patentene» (paragraf 74). Jeg er enig. Parter kan føle behov for å ta et oppgjør av en rekke årsaker. En av disse grunnene kan være å redusere risikoen ytterligere etter negative globale beslutninger, for eksempel den nylige kinesiske beslutningen i Oppo mot Nokia. Lavprisbeslutninger som f.eks Oppo mot Nokia og Oppo v. ACT kan inspirere forlik for å unngå å ha en ugunstig ankepresedens eller en rettslig fastsatt sammenlignbar lisens med lav rate, og/eller å opprettholde konfidensialitet over royaltyordninger, blant andre grunner.

De mange oversettelser av FRAND i Kina

I mine tidligere blogger påpekte jeg de kinesiske domstolenes fortsatte inkonsekvenser og feiloversettelser av FRAND. De tre avgjørelsene gir liten fremgang når det gjelder å oversette og bruke FRAND på riktig måte. De Oppo v. ACT avgjørelse sannsynligvis prøvde det hardeste å få det til å se ut som om oversettelsen av FRAND var korrekt når den oversatte FRAND uten "og" mens den brukte akronymet gjennom hele saksavgjørelsen. Den bemerket også at oversettelsen er "det internasjonalt vedtatte engelske uttrykket FRAND" ("公平、合理、无歧视 [以下沿袭国际普片·采用英文术语FRAND."]). Kanskje retten svarer på min kritikk av hvordan de kinesiske domstolene oversetter FRAND. Domstolen følger også praksisen med tidligere "FRND"-avgjørelser om å stole på generell kinesisk lov og sivilrettslige konsepter ved avgjørelse av SEP-saker, inkludert rettferdighet, rimelighet, ærlighet og god tro forhandlinger med unntak av eventuelle henvisninger til ITU for forklaringer av dens betydning av FRAND (s. 31-32). I samsvar med denne disaggregerte tilnærmingen foretok underretten separate «rettferdige» og «rimelige» avgjørelser uten henvisning til et aggregert konsept som inkluderer «ND» (s. 13).

Underrettsavgjørelsen i Hitachi metaller fortsatte også praksisen med konsekvent inkonsekvens i å oversette FRAND. Den påla en "FRND"-forpliktelse på lisensiering av ikke-standard essensielle patenter. I ett tilfelle erstattet den "gjensidig fordel" (互利) for ND-etappen til FRAND. I et annet eksempel utelot den kommaene. I enda et tilfelle refererte det bare til "rettferdig" og "rimelig." Slurver retten? Henviser det til forskjellige sivile lover eller konsepter til FRAND, eller er "konsistens", med Emersons ord, ganske enkelt "hobgoblin" til en ikke-morsmålstaler som meg selv? Hvis man vurderer landskapet til FRAND-oversettelser, Taiwanske avgjørelser, internasjonale organisasjoner (WIPO, ITU), og kinesiske standarder organisasjoner, de fleste har oversatt FRAND til kinesisk med et «og». Kinesisk tegnsettingspraksis og lovgivningspolitikk favoriserer også et "og." Etter mitt syn krever det "internasjonalt vedtatte engelske begrepet FRAND" fortsatt entydig nøyaktighet i oversettelsen med et eksplisitt "og" som bidrar til å danne FRAND som sammensatt, internasjonalt anerkjent begrep. Den bør også brukes konsekvent gjennom en saksavgjørelse.

31. januar 2024 vil jeg diskutere andre kreative adopsjoner av konseptet FRAND av Kinas antitrust-byråer, inkludert forholdet til SEP-jurisprudens i Kina som en del av en ABA Brown Bag lunsjserie. Registrering er gratis og åpent for alle. Jeg forventer også å publisere en mer utvidet artikkel om dette emnet i Intellectual Asset Management snart.

Kategorier: ASI, CJO, frand, Hitachi metaller, Nokia, oppo, September, SEPS, SPC, Åpenhet, WTO