Lager Ukraina kan generere utenlandsk militær salgsboom

Lager Ukraina kan generere utenlandsk militær salgsboom

Kilde node: 1911745

Å erstatte militærutstyret som er overført til Ukraina av USAs NATO-allierte kan føre til omtrent 21.7 milliarder dollar i utenlandsk militærsalg eller direkte kommersielt salg for amerikansk industri, ifølge forskning av Foundation for Defense of Democracies' Center on Military and Political Power.

Samtidig kan tilbakefylling av våpnene disse allierte har sendt til Ukraina med amerikansk utstyr forbedre deres evner og bygge en mer effektiv militær avskrekking samtidig som Pentagons kostnader for å skaffe disse våpnene reduseres. Det vil også forbedre kvaliteten på våpnene amerikanske krigskrigere bruker og styrke USAs forsvarsindustrielle basekapasitet.

I tillegg til det 26.7 milliarder dollar i sikkerhetshjelp USA har forpliktet seg (fra 20. januar) til Ukraina siden Russlands invasjon 24. februar, andre NATO-medlemmer har bidratt med utstyr for milliarder av dollar. Det er vanskelig å beregne nøyaktig den kumulative verdien fordi mange land, i motsetning til USA, ikke publisere detaljerte lister.

CMPP stolte på åpen kildekodeinformasjon fra det militære analysenettstedet Oryx å etablere en grunnlinje angående typer og mengder våpen som ikke-amerikanske NATO-land har forpliktet seg til Ukraina. Den identifiserte deretter et analogt amerikansk system og brukte data fra Kunngjøringer fra Forsvarssikkerhetssamarbeidsbyrået av FMS-salget for å estimere enhetsprisen for det respektive amerikanske systemet. Senteret la deretter til kostnadene for alle erstatningssystemer USA kunne og sannsynligvis ville tilby, som utgjør omtrent 21.7 milliarder dollar per 5. desember.

En slik analyse er riktignok noe upresis, gitt usikkerheten i å forutsi fremtidige beslutninger fra allierte regjeringer. Forskningsprosjektet krevde derfor flere forutsetninger, som absolutt kan diskuteres.

Noen land vil kanskje ikke erstatte utstyr som sendes til Ukraina i forholdet 1:1 eller kan søke å anskaffe annet amerikansk utstyr enn anslått. Dessuten vil noen regjeringer kjøpe utstyr fra ikke-amerikanske produsenter i stedet.

Samtidig er den faktiske mengden utstyr som leveres til Ukraina (og sannsynligvis trenger utskifting) nesten helt sikkert undervurdert i denne forskningen på grunn av at noe utstyr leveres i ukjente mengder eller i hemmelighet. I tillegg øker mange NATO-allierte sine forsvarsbudsjetter betydelig.

NATO-land (ikke inkludert USA) har kumulativt økt deres reelle forsvarsutgifter hvert år siden 2015, og disse nivåene av forsvarsutgifter vil sannsynligvis øke ytterligere etter Russlands siste invasjon. Polen er det for eksempel å øke forsvarsutgiftene fra 2.2 % av bruttonasjonalproduktet til 3 %, noe som vil hjelpe Warszawa med å kjøpe mer militært utstyr.

Å erstatte (ofte arve) utstyret NATO-medlemmene har donert til Ukraina med moderne amerikanske systemer vil forbedre evnene til individuelle NATO-medlemmer og alliansens kombinerte evne til å avskrekke aggresjon. For eksempel å erstatte sovjetiske eldre rakettsystemer med flere utskytninger som BM-21 med Høymobilitets artillerirakettsystemer, som har bevist meget effektiv mot det russiske militæret, ville tillate NATO-medlemmer å slå motstandere med større presisjon og fra større rekkevidde. Erstatter sovjettiden T-72 stridsvogner sendt til Ukraina med M-1 Abrams stridsvogner ville gi lignende fordeler.

I tillegg er en allianse der individuelle medlemsland bruker mer felles utstyr en som kan trene og operere sammen mer effektivt og bruke mer effektive logistikk- og vedlikeholdssystemer.

Å øke produksjonen for å fylle NATO-medlemmer vil også gi fordeler for Pentagon, amerikanske tjenestemedlemmer og amerikanske skattebetalere. Utenlandske militære kjøp av amerikansk utstyr øker mengdene som produseres, noe som "kan bidra til å redusere enhetskostnadene ved å konsolidere innkjøp for FMS-kunder med de fra DoD," ifølge til DSCA. Det kan bidra til å strekke det amerikanske forsvarsbudsjettet.

Økt og forutsigbar flerårig etterspørsel etter våpen kan motivere den amerikanske forsvarsindustrien til å investere ytterligere penger i forskning og utvikling på selskapets egen regning. Høyere investeringsrater i FoU kan føre til mer avanserte våpen, og bidra til å sikre at amerikanske krigskrigere har best mulig evner uansett hvor de distribueres, inkludert i Indo-Stillehavsregionen og Midtøsten.

Økt etterspørsel etter amerikansk utstyr og ammunisjon vil også motivere den amerikanske forsvarsindustribasen til å opprette sårt tiltrengt ekstra produksjonskapasitet. Den nåværende produksjonskapasiteten for amerikansk industribase kan ikke i tilstrekkelig grad støtte Pentagons viktigste militære moderniseringsinnsats på fire tiår og bevæpne Ukraina for å beseire Putins invasjon og samtidig sikre at Taiwan har midler til å avskrekke en invasjon fra Beijing.

Sikkert gir investeringer i ytterligere produksjonskapasitet ofte ikke frukt på en stund. Dessuten bør eventuell ytterligere produksjonskapasitet opprettet på kort sikt først brukes til å utruste amerikanske styrker og beleirede demokratier slik som Israel, Taiwan og Ukraina konfronterer alvorlige nåværende eller potensielle trusler. Med unntak av allierte på NATOs østlige flanke, bør forsendelser av amerikanske våpen til Europa først komme etter at disse presserende kravene er ivaretatt.

Uansett vil beslutninger nå om å til slutt fylle NATO-allierte med amerikanske våpen for å erstatte de som sendes til Ukraina, bidra til å styrke USAs og transatlantiske sikkerhet og gjøre det mulig for USA igjen å bli demokratiets arsenal. Det vil ha fordeler langt utenfor Europa.

Ryan Brobst er forskningsanalytiker ved Foundation for Defense of Democracies, hvor Bradley Bowman er seniordirektør for Center on Military and Political Power.

Tidstempel:

Mer fra Forsvarsnyheters mening