Tenker på nytt hvem som vinner teknologikonkurransen mellom USA og Kina

Tenker på nytt hvem som vinner teknologikonkurransen mellom USA og Kina

Tidsstempel: 15. august 2023 kl.9: 30
Kilde node: 2825322

En studie tidligere i år hevdet Kina har en "overveldende ledelse" i essensielle teknologier. Og det var ikke første gang denne påstanden ble fremsatt.

Men er disse påstandene basert på virkeligheten? Når man vurderer den globale virkningen og rekkevidden til amerikanske selskaper som Amazon, Apple, OpenAI, Boeing, Moderna, Microsoft og Google, er det ikke umiddelbart klart at USA henger etter i teknologisk innovasjon.

Men utfordringen er å forstå nøyaktig hvordan man måler en "teknologikonkurranse" eller "strategisk konkurranse." Vanligvis involverer konkurranser poeng, vinnere og tapere. Men hvordan holder man poeng i teknologikonkurranse? Er det antall patenter, akademiske publikasjoner, ledende utdanningsinstitusjoner eller selskaper med flere milliarder dollar? Eller er det riktige poengsystemet en mer kompleks blanding av disse og andre faktorer?

Konkurransen mellom USA og Kina er en flerdimensjonal konkurranse som involverer teknologiske, økonomiske, militære og politiske elementer. For å nøyaktig vurdere USAs stilling i denne konkurransen, må vi flytte fokus fra mål (rå numeriske data) til beregninger, som gir meningsfulle tolkninger av disse tallene. Denne pivoten belyser kontrastene mellom en frimarkedsøkonomi og en statsdrevet.

For å avgjøre hvem som vinner en teknologikonkurranse, er det fristende å stole på konvensjonelle markører for vitenskapelig fremgang, Eksempel vitenskapelige sitater eller patenter, fordi de er objektive og kvantifiserbare. Men å gjøre det risikerer å ignorere andre faktorer med store implikasjoner for utfallet av en teknologikonkurranse mellom USA og Kina.

Disse beregningene krever mer sofistikert måling, tolkning og analyse, som fanger opp variasjon i kvalitet, kontekst, implementering og effekt. Hvis USA fokuserer bare på å prøve å overgå Kina på individuelle mål for teknologisk fremgang vil den sannsynligvis oppnå tomme seire, men likevel mislykkes i å fremme sine nasjonale sikkerhetsinteresser.

Ta for eksempel forsøk på å måle amerikansk og kinesisk fremgang innen kunstig intelligens. Kinas har et stort antall av vitenskapelige artikler og patenter på kunstig intelligens, noe som tyder på Beijings globale lederskap på dette området.

Imidlertid opprettholder USA et sterkt fotfeste i avansert AI-utvikling, med organisasjoner som OpenAI, Microsoft og Alphabet som er ledende innen utvikling og spredning av store språkmodeller. Disse organisasjonene er en del av en bredere innovasjon økosystem som lar nye teknologier trives og bli bredt adoptert over hele den globale økonomien. amerikanske teknologiske enhjørninger – oppstartsbedrifter verdt over en milliard dollar – og risikokapitalselskapene som støtter dem, signaliserer både økonomisk suksess og betydelig teknologisk fremskritt.

I dette blomstrende åpne markedet, et produkt av USAs forpliktelse til et åpent samfunn og fri utveksling av ideer, blir beregninger som kommersiell suksess, teknologiadopsjon og virkelighetspåvirkning mer talende enn råmål. Disse beregningene, i sammenheng med den strategiske konkurransen med Kina, understreker USAs forkjærlighet for å gjøre forskning til slagkraftige, skalerbare innovasjoner.

Å fokusere på beregninger i stedet for tiltak vil tillate DoD-tjenestemenn å se utviklingen av fremvoksende teknologi på riktig måte som et middel for å oppnå spesifikke politiske eller militære mål. For eksempel, da DoD investerer for å utvikle teknologi innenfor sine 14 Kritiske teknologiområder, bør målinger utvikles for å spore fremgang mot å oppfylle spesifikke operasjonelle krav.

Å skifte fokus til beregninger vil også gi et mer nøyaktig bilde av den teknologiske konkurransen mellom USA og Kina og fange viktige amerikanske styrker. Mens Kina kan skryte av en befolkning over fire ganger den i USA og en raskt voksende økonomi, ved å fokusere på beregninger, kan USA utnytte sine fordeler. Funksjoner som er iboende til det amerikanske innovasjonssystemet – robust IP-beskyttelse, utsiktene til høy avkastning til innovasjon og sterke koblinger mellom myndigheter og universiteter – stimulerer kreativitet, oppmuntrer til innovasjon og fremmer entreprenørskap.

I tillegg streber USA imidlertid ufullkommen, for å tilby muligheter til alle som ønsker dem, unngå kunstige barrierer og kvoter og unngå intellektuell konformitet. Denne forpliktelsen gir næring til en dynamikk, mangfoldig arbeidsstyrke som er en kilde av oppfinnsomhet og innovasjon.

Å fokusere på disse karakteristiske amerikanske egenskapene ville flytte perspektivet fra en strengt målbasert konkurranse, hvor kvantitet kan overskygge kvalitet, til et nyansert, metrikkbasert syn som knytter midler til mål. Dette skiftet vil tillate USA å utnytte sine styrker, opprettholde sine kjerneverdier og legge grunnlaget for å navigere og lykkes i denne strategiske konkurransen.

Jon Schmid er statsviter ved den ideelle organisasjonen RAND Corp.

Tidstempel:

Mer fra Forsvarsnyheters mening