NATO-toppmøtets forsvarsutgifter kan overstige 2% målet, sier Austin

WASHINGTON - NATO land vil gå med på et nytt løfte denne sommeren om å øke forsvarsutgiftene over deres tidligere mål, USAs forsvarsminister Lloyd Austin sa onsdag i NATOs hovedkvarter i Brussel.

Mens forhandlingene om det eksakte språket fortsetter, sa Austin at løftet ville komme fra et møte med NATO-medlemmer på toppmøtet deres i Litauens hovedstad Vilnius i juli. NATO-medlemmer, sa han, "oppgraderer våre forsvarsplaner, setter flere styrker på høyere beredskapsnivåer."

"I Vilnius vil våre ledere bli enige om et nytt løfte om forsvarsinvesteringer for å sikre at alliansen har ressursene til å gjennomføre disse nye planene," sa Austin til journalister etter et møte med NATOs forsvarsministre. "Vi ser frem til å samarbeide med våre verdsatte allierte for å sikre at vi alle gjør enda mer for å investere i vår delte sikkerhet."

NATO-allierte ble enige i 2014, etter Russland annekterte Ukrainas Krim-halvøy, for å stoppe utgiftskuttene de hadde gjort etter den kalde krigen og gå mot å bruke 2 % av BNP på forsvar innen 2024. Det løftet kommer neste år, og mens NATO jobber med et nytt mål, sa noen tjenestemenn. det var ingen fast avtale.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg onsdag oppfordret de 30 medlemslandene til å forplikte seg til å bruke minst 2% av sitt bruttonasjonalprodukt, eller BNP, på forsvar innen en fastsatt dato. Kommentarene kom etter at Stoltenberg ledet et møte med NATOs forsvarsministre, hvor en første diskusjon på høyt nivå om saken ble holdt.

"Det som er åpenbart er at hvis det var riktig å forplikte seg til å bruke 2% i 2014, er det enda mer akkurat nå fordi vi lever i en farligere verden," sa Stoltenberg.

«Det pågår en fullverdig krig i Ukraina, i Europa, og så ser vi den vedvarende trusselen om terrorisme, og vi ser også utfordringene som Kina utgjør for vår sikkerhet. Så det er åpenbart at vi må bruke mer, sa han.

RELATERT

Bare ni land oppfylte løftet, ifølge NATOs estimater for fjoråret, men 18 har planer om å gjøre det. USA bruker 3.47 % av BNP på forsvar, og bruker mer enn alle andre allierte til sammen.

"Jeg tror vi bør gå fra å betrakte 2% som et tak, til å betrakte 2% av BNP som et gulv og minimum," sa Stoltenberg. Han la til at dette ikke burde være et "langsiktig perspektiv" og "at vi trenger umiddelbar forpliktelse til å bruke 2% som et minimum når vi ser behovene for ammunisjon, for luftvern, for trening, for beredskap, for avanserte kapasiteter ."

I følge en forsvarstjenestemann fra en NATO-alliert i Europa var det enighet blant ledere om at 2 % er et gulv, men det er usannsynlig at Vilnius-toppmøtet vil gi en økning i prosent. Allierte kan i stedet bli enige om å gjenta 2%-løftet, men i sterkere ordelag.

Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius sa til journalister i Brussel at Berlin vil vurdere det eksisterende løftet som en "base" for å øke fremtidige utgifter, selv om detaljer ennå ikke er blitt enige i Tysklands koalisjonsregjering.

Tysklands andel av forsvarsutgiftene svinger for tiden rundt 1.3 % til 1.4 %, og landets utgiftsprofil gjør det tvilsomt å nå det eksisterende målet i tide. Utgiftene har økt jevnt de siste årene, til nå omtrent 50 milliarder euro per år, eller 53 milliarder dollar, pluss et spesielt forsvarsfond på 100 milliarder euro opprettet etter Russlands invasjon av Ukraina.

Spesialfondet er stort sett omtalt med store billettinvesteringer, inkludert F-35 og påfyll av soldatutstyr, ammunisjon og våpenlagre. Analytikere har sagt at basisbudsjettet, bevisst holdt flatt mens det flerårige spesialfondet er i kraft, også må vokse for å muliggjøre en foryngelse av Tysklands forsvarsstilling.

Diskusjoner om en mer betydelig utgiftsøkning i Tyskland er alltid knyttet til spørsmålet om hvordan landets forsvarsbyråkrati og industri kan omsette potensielt titalls milliarder av ekstra euro til faktiske kapasiteter.

Mens USAs tidligere president Donald Trump presset på spørsmålet om byrdefordeling i aggressive termer, har Biden-administrasjonen tatt et mer oppmuntrende grep samtidig som de har vektlagt NATO-enhet. President Joe Biden, i en tale på fjorårets toppmøte i Madrid, hyllet land ved navn som nådde eller hadde til hensikt å nå 2%-målet.

RELATERT

NATO-ledere ved ministeren diskuterte også planlegger å implementere nye lagerretningslinjer, med sikte på å øke allierte arsenaler mens de fortsetter å fylle Kievs. Onsdag sa Stoltenberg at NATO-lederne tok for seg måter å øke industriell kapasitet og fylle opp lagre av våpen og ammunisjon sendt til Ukraina.

«NATO-allierte gir enestående støtte for å hjelpe Ukraina med å presse tilbake mot Russlands aggresjon. Samtidig forbruker dette en enorm mengde alliert ammunisjon, og tømmer lagrene våre, sa Stoltenberg. "Allierte er enige om behovet for å jobbe hånd i hånd med forsvarsindustrien for å øke vår industrielle kapasitet."

For det formål har USA ledet samtaler blant NATOs nasjonale våpendirektører.

"Når vi skynder oss å støtte Ukraina i de kritiske månedene fremover, må vi alle fylle på lagrene våre for å styrke vår avskrekking og forsvar på lang sikt," sa Austin.

Med rapportering fra Associated Press.

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• Platoblokkkjede. Web3 Metaverse Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• kilde: https://www.defensenews.com/pentagon/2023/02/15/nato-summit-defense-spending-pledges-may-exceed-2-target-austin-says/