Hvordan globale plastpolitikker kan kutte Virgin plastproduksjon med 30 prosent innen 2040

Publisert av Platon

Følgere: 0

Et robust globalt plastpolitisk regime kan redusere mengden plast som misforvaltes årlig med 90 prosent og resultere i en nedgang på 30 prosent i produksjonen av fossilt drevet plast innen 17 år, har ny forskning funnet.

De rapporterer, på oppdrag fra Nordisk ministerråd for miljø og klima og utviklet av konsulentselskapet Systemiq, kartlegger hvordan 15 globale politiske intervensjoner over plastlivssyklusen kan føre til en 30 prosent kutt i global plastproduksjon sammenlignet med 2019-nivåene, en syvdobling i global resirkuleringsproduksjon, og en 90 prosent reduksjon i feilstyrte plastvolumer innen 2040.

Forskningen kommer mens regjeringer forhandler vilkårene for en global plastavtale for å få slutt på plastforurensning innen 2050 - et juridisk bindende instrument som observatører håper vil etablere felles internasjonale regler og standarder for håndtering av det giftige materialet.

Uten samordnet aksjon for å takle plastforurensning, kan jomfruelig plastproduksjon hoppe fra 430 millioner tonn (Mt) i 2019 til 712 Mt i 2040, med feilstyrte plastvolumer som direkte forurenser miljøet til nesten det dobbelte, ifølge Systemiq.

Økende plastetterspørsel forventes også å øke utslippene av klimagasser knyttet til plastproduksjon betydelig og gi oljeselskaper et forretningsgrunnlag for fortsatt leting, selv om etterspørselen fra veitransport begynner å falle.

Gudlaugur Thór Thórdarson, islandsk miljø-, energi- og klimaminister og president i Nordisk Råd, sa at rapporten fremhever behovet for at regjeringer forhandler om en ambisiøs plastpakt.

"En ambisiøs plasttraktat er en unik mulighet til å få slutt på plastforurensning innen 2040," sa han. "Denne rapporten viser hvordan gjeldende globale retningslinjer, selv om de er oppgradert, ikke løser plastforurensning helt. Derfor må vi møte tøffe forhandlinger, stimulere til mer innovasjon, samle ny kunnskap og mobilisere mer ambisiøs politikk for å komme dit. Vår fremtid krever en virkelig sirkulær plastøkonomi og rene hav."

Blant anbefalingene i forskningen er reduksjonsmål for jomfruelig plast, en avgift på jomfruelig plast som skal finansiere løsninger i hele plastlivssyklusen, forbud mot engangsplast som kan unngås, restriksjoner på handel med plastavfall, avbøtende og fjerningsprogrammer for plast i miljø, designregler for sikker gjenbruk, reparasjon, holdbarhet og kostnadseffektiv resirkulering, og mål for innsamlings- og gjenvinningsgrad.

Den oppfordrer også regjeringer til å innføre oppstrøms- og nedstrømspolitikk som takler mikroplast, de usynlige plastfibrene som truer marine ressurser og menneskers helse.

Rapporten bemerker at selv med inngrepene den anbefaler, forventes omtrent 13 millioner tonn (Mt) plast å forbli feilforvaltet innen 2050, hvorav 5 Mt vil være mikroplast. Det kreves derfor ytterligere innovasjon, forskning og data for å levere løsninger som kan takle disse plastrestene, advarer rapporten.

Rapporten bemerker at politikken den anbefaler vil resultere i en nettobesparelse for regjeringer rundt om i verden mellom 2025 og 2040, fordi det vil redusere behovet for innsamling og håndtering av plastavfall. Men den bemerker at disse besparelsene hovedsakelig vil nytes i regioner med eksisterende infrastruktur for resirkulering og avfallshåndtering, mens de som mangler infrastruktur må øke utgiftene sine.

Som sådan er debatter om finansiering satt til å dominere de kommende plasttraktatforhandlingene, med utviklingsland som hevder at de trenger økonomisk støtte fra industrialiserte økonomier for å hjelpe til med å takle en miljøkrise de ikke forårsaket.

Rapporten bemerker også at kontrollert deponering av plast fortsatt må fortsette gjennom 2040 for plast som ikke kan forhindres eller resirkuleres. Og også her er det store forskjeller mellom land med eksisterende resirkuleringsinfrastruktur og utviklingsland der resirkuleringssystemene er mindre sofistikerte. Hvis de foreslåtte retningslinjene trer i kraft, vil utviklede land se et fall på 46 prosent i kontrollerte deponeringsvolumer i løpet av de neste 17 årene, mens noen utviklingsland vil se en økning på 74 prosent når de begynner å fange opp avfallsstrømmer som for tiden går tapt til deponi eller slutter. forurenser miljøet.

Systemiq sa at hvis beslutningstakere fulgte anbefalingene deres, ville klimagassutslippene fra plast holde seg omtrent det samme som 2019-nivåene, men vil utgjøre 40 prosent mindre i forhold til dagens spådommer for 2040.

– Plastforurensning er overalt, sa Espen Barth Eide, norsk klima- og miljøminister. «Uten nye og effektive kontrolltiltak vil plastproduksjonen fordobles på 20 år, og utslipp av plast til luft, land og vann vil følge etter. Vi har nå et mulighetsvindu til å utvikle en effektiv plasttraktat innen utgangen av 2024. La oss jobbe sammen for å redusere vårt forbruk av plast og få slutt på plastforurensning innen 2040 for å beskytte menneskers helse og miljøet.»

Det er et oppmuntrende rop, og det er relativt høye forhåpninger om at regjeringer er opptatt av å levere en ny traktat som vil fremme mange politikker foreslått i rapporten. Det er rikelig med bevis på at godt administrerte resirkuleringssystemer og robuste retningslinjer kan bidra til å dempe etterspørselen etter ny plast og skape en mer sirkulær plastøkonomi.

Men rapporten fremhever også noen av de geopolitiske spenningene og finansieringsutfordringene som må overvinnes hvis en traktat skal bli enige, samt det presserende behovet for noen ganske drastiske innovasjoner som fullt ut takler plastindustriens store miljøfotavtrykk.