Grønn økonomi og klimaendringer: Det er dit pengene er på vei (Robin Saluoks)

Grønn økonomi og klimaendringer: Det er dit pengene er på vei (Robin Saluoks)

Tidsstempel: 10. februar 2023 2:23
Kilde node: 1952258

Vi er nå godt inne i første kvartal 2023, og det er vanskelig å ikke bli oppslukt av en dyp følelse av dysterhet. Forsidene til europeiske aviser fylles daglig med detaljer om de siste krigsgrusomhetene, streikende arbeidere, kollapsende helsevesen, virkningene av inflasjon og levekostnadskrisen og den forestående klimakatastrofen. Noen dager er det vanskelig å mønstre noen positivitet om vår kollektive fremtid. 

Til tross for alt dette kan jeg ikke hjelpe å føle en følelse av håp i år. En følelse av håp fordi det føles som om vi endelig har nådd et vippepunkt der maktene som er og samfunnet som helhet har skjønt viktigheten av å takle klimakrisen. Det ser ut til å ha vært et klart skifte i media og kommentatorer bort fra "hvis" klimaendringer er reelle til "når" livet slik vi kjenner det vil endre seg irreversibelt.  

Klimaindustrien som kraftsenter for verdiskaping 

Politisk og økonomisk er det også tegn på at kronen har falt. Selv om det inntil nylig var en oppfatning om at turen til NetZero ville være uoverkommelig, er det sakte men sikkert en erkjennelse av at den grønne økonomien gir en enorm mulighet for verdiskaping. EN
siste rapport fant at "et netto nullutslippsmiljø innen 2050 vil skape nye industrier verdt 10.3 billioner dollar til den globale økonomien innen samme år." 

Teknologisk innovasjon er allment sett på som en nøkkelkomponent i kampen mot klimaendringer. Ifølge Techonomy-grunnlegger David Kirkpatrick, ettersom internettindustrien imploderer, er en ny klimaindustri satt til å erstatte den, og at klimateknologi vil være den neste verdiskapingsmuligheten for finans og næringsliv. Dette er kjernen i saken: Å kunne koble profitt og verdiskaping med klima og dermed innlede en ny økonomisk æra.

For å fremme innovasjon og fremgang på feltet er beslutningstakere i stand til å aktivere en rekke spaker. De

European Green Dealsetter for eksempel i gang EUs streben etter å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Nylig har EU-kommisjonens forslag til forenkle skattefradrag som svar på USAs grønne subsidier som hadde drevet frykt for en utvandring av selskaper og investeringer fra EU til USA, er et annet eksempel. 

Strukturelle endringer og utviklende tankesett 

Politiske inngrep er imidlertid bare delvis et svar. De virkelige driverne må komme, og vil komme, fra privat sektor, med sin evne til å rette investeringer til de mest nødvendige områdene raskt, bestemt og i volum. Selv om det er virkelig håp om at Climatech vil fortsette å begeistre investorer og stimulere til teknologisk innovasjon, er det en stor utfordring å få på plass de riktige mekanismene som gjør det mulig for nevnte innovasjoner å bli rullet ut og tatt i bruk. 

I finanssektoren må dype strukturelle problemer som fortsatt fremmer og belønner kortsiktighet fremfor langsiktig tenkning raskt tas opp. Likevel, truende reguleringer rundt bærekraftige investeringer, inkludert den kommende EU-taksonomien, legger allerede press på finansinstitusjoner til å investere i henhold til strengere ESG-prinsipper. Dette har resultert i at enkelte bankorganisasjoner tilbyr bærekraftsrelaterte lån til sine kunder. Landbruk er et slikt eksempel. 

I dette scenariet tilbys bønder gunstigere lånevilkår for å bevege seg mot bærekraftig praksis og ta skritt for å motvirke klimaendringer. Disse såkalte bærekraftslenkede lånene er knyttet til et sett med krav som bøndene må oppfylle i løpet av lånet. Teknologi er gitt til bonden for å måle og verifisere endringene som gjøres og effektene de har. For at bærekraftig landbruk skal bli mainstream, må det være kortsiktig lønnsomt, og grønne lån er en fin måte å sette i gang endring på og er et område vi kommer til å se mye mer bevegelse på i løpet av det neste året. 

Å karbonkompensere eller ikke karbonkompensere 

Kontrovers følger karbonkompensasjonsindustrien hvert trinn på veien. Og med rette. Dette er en veldig ny sfære som krever høy grad av gransking for å unngå å bli misbrukt. Imidlertid bør karbonmotregning ikke bare avvises som grønnvasking; gjort riktig, er det i stand til å gjøre en reell forskjell i kampen mot klimaendringer. Bransjen har kommet langt med metodikk rundt addisjonalitet, måling og verifikasjon som stadig forbedres og blir strengere og mer gjennomsiktig. 

Fremskritt innen teknologi, spesielt muligheten til å gi sanntids, uforgjengelige data om blokkjeden, gjør det mulig for investorer å få et nøyaktig bilde av kvaliteten på deres karbonkompensasjon. Den økende trenden med å tilby forhåndsbetaling for karbonkreditter sikrer også at flere prosjekter av høy kvalitet kan komme i gang. Ta landbruket som et eksempel igjen: Å gå mot bærekraftig landbruk krever vanligvis en betydelig forhåndsinvestering, en endring i jordbruksproduksjonssystemet og et høyere risikonivå. Dette er alle viktige barrierer for mange bønder som ønsker å bytte til lavkarbondrift, men som kan lindres gjennom karbonkredittforskuddsbetalinger. Tilnærmet på denne måten kan karbonkompensasjon gi et betydelig bidrag i kampen mot klimaendringer og bevaring av planeten. 

Følg Money 

La oss innse det: penger snakker, og det kommer aldri til å endre seg. Vi følger pengene, og den gode nyheten er at alle tegn ser ut til å peke i retning av lindring av klimaendringer som den neste store muligheten for verdiskaping. Utfordringen nå er å skuddsikre mekanismene for å sikre at pengene strømmer til de riktige menneskene, de riktige prosjektene og de riktige områdene for å sikre at vår verden har sjansen til en fremtid. 

Tidstempel:

Mer fra Fintextra