Med mindre Kina kan oppnå sine mål uten et stort militært slag, er det høyst usannsynlig at Beijing vil starte en begrenset operasjon i Arunachal Pradesh og Ladakh
av oberstløytnant Manoj K Channan (Retd)
Den nåværende konflikten mellom India og Kina langs Line of Actual Control (LAC) har vært en grunn til bekymring for både land og det internasjonale samfunnet. Spenningen har ulmet i flere tiår, med begge land som hevder suverenitet over noen grenseområder. De nylige trefningene i Galwan-dalen i juni 2020 resulterte i tap av liv på begge sider, og forverret situasjonen ytterligere.
For fremtiden til Indo-Kina-bånd er det avgjørende å vurdere den historiske bagasjen og det nåværende geopolitiske scenariet. Kina og India har en lang historie med kulturelle og økonomiske utvekslinger som går tilbake til antikken. Imidlertid har forholdet vært preget av spenninger i moderne tid, spesielt over territorielle tvister. Grensekonflikten mellom India og Kina går tilbake til 1950-tallet, med begge land som hevder suverenitet over Aksai Chin-regionen og deler av Ladakh. Som et resultat gikk de to landene til krig i 1962, med Kina som gikk seirende ut og okkuperte store deler av territoriet i regionen. Siden den gang har begge land forsøkt å løse grensekonflikten, men en endelig løsning mangler fortsatt.
De siste årene har Kinas selvsikkere utenrikspolitikk og økende globale innflytelse bidratt til kompleksiteten i forholdet. For eksempel, med mistenksomhet, har India sett på Kinas One Belt, One Road-initiativ, som søker å etablere et stort nettverk av infrastrukturprosjekter over hele verden, inkludert i Indias nabolag. India har også vært bekymret for Kinas økende militære tilstedeværelse i området i Det indiske hav og dets støtte til Pakistan, Indias erkerival.
Den nylige grenseavstanden har ytterligere anstrengt forholdet mellom de to landene. Kinas aggressive handlinger langs LAC har blitt tolket som et bevisst forsøk på å endre status quo, med India som svarte med sin styrkedemonstrasjon. Kampen har ført til hardere posisjoner på begge sider, og ingen av landene er villige til å trekke seg tilbake.
I denne sammenhengen antar det nylige forsvarsministermøtet i Shanghai Cooperation Organization (SCO) betydning. I sin tale på møtet gjentok Kinas forsvarsminister Wei Fenghe Kinas holdning til grensetvisten, og ba om at saken holdes utenfor områdene av felles interesse. Dette er i tråd med Kinas langvarige holdning til å behandle grensetvisten som et bilateralt spørsmål som skal løses gjennom dialog. Men gitt Kinas avslag på å delta i materielle forhandlinger, har India søkt en mer proaktiv rolle for det internasjonale samfunnet i å løse tvisten.
Fremtiden for Indo-Kina-bånd avhenger derfor av flere faktorer.
For det første, begge lands vilje til å delta i materiell dialog for å løse grensekonflikten. India har bedt om å gjenopprette status quo ante langs LAC, mens Kina har insistert på sin egen versjon av LAC. Et kompromiss vil kreve at begge land gir innrømmelser, noe som er lettere sagt enn gjort, gitt herde posisjoner på begge sider.
For det andre må det internasjonale samfunnets rolle i å løse Indo-Kina-konflikten tas opp. SCO, som både India og Kina er medlemmer av, kan spille en konstruktiv rolle i å legge til rette for dialog mellom de to landene. Men gitt Kinas dominerende posisjon i organisasjonen, må det fortsatt ses på landets vilje til å engasjere seg i en slik rolle. Dessuten har Indias engasjement med andre regionale og globale makter, inkludert USA, Japan og Australia, også blitt sett på med mistenksomhet av Kina, som ser på disse landene som forsøk på å omringe det.
For det tredje vil fremtiden for Indo-Kina-bånd avhenge av det større geopolitiske scenariet. Kinas økende dominans på den globale arenaen og dets selvsikkere utenrikspolitikk har vært en årsak til bekymring for mange land, inkludert India. India har forsøkt å balansere forholdet til Kina ved å utdype båndene med andre regionale og globale makter. Det kan imidlertid ikke Kinas økonomiske og militære makt.
Taiwan – Arunachal Pradesh Mulighet for en begrenset offensiv
Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet hva Kinas neste trekk vil være angående Taiwanstredet eller den omstridte grensen til India i Arunachal Pradesh. Noen få faktorer kan imidlertid kaste lys over Kinas påståtte handlinger i disse regionene.
For det første, når det gjelder Taiwan, har Kina lenge betraktet øya som en frafallen provins som må gjenforenes med fastlandet. Derfor har Kina økt sitt militære og økonomiske press på Taiwan de siste årene, og har til hensikt å bringe det under sin kontroll. Kina har heller ikke utelukket bruk av makt for å nå målet om gjenforening. Imidlertid vil enhver militær aksjon mot Taiwan ha alvorlige implikasjoner for regional stabilitet og kunne trekke inn andre stormakter, som USA og Japan. Dette kan føre til en større militær konfrontasjon i regionen, som Kina ønsker å unngå. Derfor, mens Kina kan fortsette å øke sitt militære press på Taiwan, er det lite sannsynlig at det vil starte en fullskala invasjon med mindre det er overbevist om at det kan oppnå målet sitt uten en betydelig militær konflikt.
For det andre, angående den omstridte grensen til India i Arunachal Pradesh, har Kina vært stadig mer selvhevdende de siste årene. Kina har gjort krav på territorium i regionen under Indias kontroll og har bygget infrastruktur langs grensen for å hevde sin tilstedeværelse. Dessuten har den nylige grenseavstanden mellom de to landene langs LAC ytterligere forverret regionale spenninger. Imidlertid vil enhver begrenset offensiv fra Kinas side i Arunachal Pradesh være en alvorlig opptrapping av situasjonen og vil sannsynligvis få en sterk respons fra India. Det kan også føre til en betydelig militær konflikt mellom de to landene, som ikke vil være i noen av landenes interesse.
Derfor, mens Kina kan fortsette å hevde sine krav i Taiwan og Arunachal Pradesh, er det usannsynlig at det vil starte en fullskala militær invasjon eller en begrenset offensiv med mindre det er overbevist om at det kan nå sine mål uten en større militær konfrontasjon. Kina vil sannsynligvis også veie risikoen og fordelene ved enhver militær aksjon, med tanke på den sannsynlige responsen fra andre store regionale makter og det globale samfunnet. Til syvende og sist vil fremtiden for Kinas forhold til Taiwan og India avhenge av en rekke faktorer, inkludert begge siders vilje til å delta i dialog og forhandlinger for å løse tvistene deres.
Indian Navy Stranglehold Over Sea Lines of Communication (SLOCS)
India har en betydelig marine som er i stand til å operere i Det indiske hav og utover. Den indiske marinen har en rekke eiendeler, inkludert hangarskip, ubåter, overflateskip og maritime patruljefly som kan projisere makt og innflytelse i regionen. Det er imidlertid viktig å merke seg at den indiske marinen ikke kan utfordre Kinas marinedominans i regionen. Kinas marine er større og mer teknologisk avansert, og den har investert tungt i å utvide sine maritime kapasiteter.
Når det er sagt, gir Indias beliggenhet ved munningen av Det indiske hav det en strategisk fordel i å kontrollere sjøkommunikasjonslinjene (SLOCs) som er kritiske for Kinas økonomi. Kina er avhengig av sjøbåren handel for økonomisk vekst, og det meste av oljeimporten går gjennom Det indiske hav. India kan bruke sine marine eiendeler til å hindre kinesisk skipsfart og strupe tilgangen til kritiske ressurser. En slik blokade vil imidlertid ha betydelige implikasjoner for regional stabilitet og kan føre til en stor militær konflikt mellom de to landene.
I tillegg vil Indias evne til å gjennomføre en slik blokade avhenge av ulike faktorer, inkludert dets evne til å koordinere med andre land i regionen, spesielt USA, Japan og Australia, som er en del av Quad-gruppen. En koordinert innsats fra disse landene for å utfordre Kinas maritime tilstedeværelse i regionen kan øke Indias innflytelse når det gjelder å kontrollere SLOC-ene.
Det nylig dannede partnerskapet AUKUS (Australia, Storbritannia og USA) mellom USA, Australia og Storbritannia kan også potensielt forbedre Indias marineevner ved å gi det tilgang til avansert teknologi og militær maskinvare.
Det er imidlertid viktig å merke seg at AUKUS først og fremst fokuserer på å motvirke Kinas militære moderniseringsinnsats i regionen. Det er usannsynlig å støtte Indias forsøk på å kontrollere SLOC-ene direkte.
Mens India har en mektig marine og strategisk plassering, må det for øyeblikket være i stand til å utfordre Kinas marinedominans i regionen. Imidlertid vil Indias evne til å kontrollere SLOC-ene og potensielt strupe Kinas tilgang til kritiske ressurser avhenge av ulike faktorer, inkludert dets evne til å koordinere med andre land og den potensielle risikoen for en slik blokade.
SWOT-analyse: PLA og de indiske forsvarsstyrkene
Styrkene til PLA
• En stor og godt trent stående hær med over 2 millioner personell
• Avansert militærteknologi, inkludert stealth-jagere, anti-skipsmissiler og cyberevner
• Sterk vekt på felles operasjoner og koordinering mellom ulike grener av militæret
• Betydelig satsing på militær modernisering og teknologisk utvikling
Svakhetene ved PLA
• Begrenset kamperfaring de siste årene, siden Kina ikke har deltatt i en større militær konflikt siden 1970-tallet
• Avhengighet av eksterne leverandører for viktige militære teknologier, inkludert flymotorer og mikrobrikker
• Bekymringer om korrupsjon og mangel på åpenhet i forsvarsanskaffelser og beslutningstaking
• Utfordringer med å projisere makt utenfor Kinas umiddelbare nabolag på grunn av logistiske og diplomatiske begrensninger
Muligheter for PLA
• Økende regional og global innflytelse, drevet av Kinas økonomiske vekst og militære modernisering
• Økende partnerskap med land i Sørøst-Asia, Afrika og Midtøsten, som kan gi tilgang til strategiske ressurser og markeder
• Potensial for økt samarbeid med Russland og andre stormakter for å motvirke USAs dominans i regionen
• Rask utvidelse av plass og cyberkapasitet kan gi nye muligheter for strategiske fordeler.
Trusler mot PLA
• Økende bekymring for Kinas militære selvsikkerhet og territorielle krav, noe som kan føre til økte spenninger og konflikter med nabolandene
• Økende konkurranse med USA og andre stormakter i regionen kan føre til en betydelig militær konfrontasjon
• Avhengighet av det kinesiske kommunistpartiet for militær beslutningstaking, noe som kan begrense fleksibiliteten og effektiviteten til militæret
• Utfordringer med å balansere militær modernisering med økonomisk vekst og sosial stabilitet, noe som kan føre til interne spenninger og uroligheter
Styrken til de indiske forsvarsstyrkene
• Profesjonelt og godt trent militært personell med lang historie med kamperfaring
• Diverse og avanserte militære evner, inkludert atomvåpen, ballistiske missiler og avanserte jagerfly
• Sterk vekt på felles operasjoner og koordinering mellom ulike grener av militæret
• Strategisk plassering i krysset mellom Midtøsten, Sør-Asia og Sørøst-Asia
Svakheter ved de indiske forsvarsstyrkene
• Avhengighet av eksterne leverandører for viktig militær teknologi og utstyr, inkludert jagerfly og missilforsvarssystemer
• Begrensede ressurser og utfordringer for å møte behovene til en raskt voksende økonomi og befolkning
• Spenninger og konflikter med naboland, inkludert Pakistan og Kina, kan begrense militærets operasjonelle fleksibilitet.
• Utfordringer med å balansere militær modernisering med sosial utvikling og hjemlige behov
Muligheter for de indiske forsvarsstyrkene
• Økende partnerskap med land i Midtøsten, Afrika og Sørøst-Asia gir nye veier for strategisk samarbeid og tilgang til ressurser og markeder.
• Økende fokus på forsvarsinnovasjon og teknologiutvikling, inkludert cyber- og romkapasiteter
• Potensial for økt samarbeid med stormakter som USA, Japan og Australia for å motvirke Kinas innflytelse i regionen
• Strategisk plassering i krysset mellom betydelige energi- og handelsruter, som kan gi nye muligheter for økonomisk vekst og strategisk innflytelse
Trusler mot de indiske forsvarsstyrkene
• Økende konkurranse med Kina og andre store regionale stormakter kan føre til en betydelig militær konfrontasjon.
• Trusler fra ikke-statlige aktører og terrororganisasjoner, spesielt i sammenheng med den pågående konflikten i Afghanistan og det bredere Midtøsten
• Økende bekymring for atomspredning og regional stabilitet, spesielt i sammenheng med spenninger med Pakistan og andre atomvæpnede stater
• Spenninger og konflikter med naboland, spesielt knyttet til territorielle tvister og grenseoverskridende terrorisme
Uttalelser fra indisk politisk ledelse
Det er mulig at den kinesiske ledelsen kan forsøke å utnytte uttalelser fra den indiske utenriksministeren Dr S Jaishankar angående utfordringen med ulik økonomisk utvikling, spesielt i sammenheng med forholdet mellom India og Kina. Det er imidlertid viktig å merke seg at Dr Jaishankars bemerkninger er en del av en bredere samtale om behovet for India for å møte sine økonomiske utfordringer og bygge en mer robust og bærekraftig økonomi. Derfor, mens den kinesiske ledelsen kan forsøke å utnytte enhver antatt svakhet eller sårbarhet i Indias posisjon, er det til syvende og sist opp til den indiske regjeringen å bestemme dens prioriteringer og tilnærming til økonomisk utvikling.
Dessuten er det viktig å merke seg at forholdet mellom India og Kina er komplekst og mangefasettert og ikke kan reduseres til en enkelt sak eller faktor. Mens økonomisk utvikling er avgjørende, inkluderer mange andre faktorer strategiske og geopolitiske interesser, historiske og kulturelle faktorer og innenrikspolitiske hensyn.
Til syvende og sist vil nøkkelen til å administrere forholdet mellom India og Kina være en kombinasjon av strategisk klarhet, diplomatisk engasjement og effektiv kommunikasjon. I tillegg vil begge sider måtte være realistiske og pragmatiske i sin tilnærming og arbeide mot et gjensidig fordelaktig resultat som ivaretar bekymringene og prioriteringene til begge land. Mens utfordringer og hindringer kan eksistere, er det mulig å bygge et stabilt og produktivt forhold basert på gjensidig respekt og samarbeid.
konklusjonen
Fremtiden for Indo-Kina-bånd avhenger av ulike faktorer, for eksempel viljen til begge land til å delta i reell dialog, det internasjonale samfunnets rolle og det større geopolitiske scenariet. Et kompromiss vil kreve at begge land gir innrømmelser, noe som er lettere sagt enn gjort, gitt herde posisjoner på begge sider. Dessuten har Indias engasjement med andre regionale og globale makter, inkludert USA, Japan og Australia, blitt sett på med mistenksomhet av Kina, som ser på disse landene som forsøk på å omringe det. Oppsummert fremhever det nylige SCO-forsvarsministermøtet de pågående spenningene og kompleksiteten i å løse grensetvisten mellom Indo-Kina og behovet for vedvarende diplomatisk innsats for å unngå ytterligere eskalering.

@media only screen and (min-width: 480px){.stickyads_Mobile_Only{display:none}}@media only screen and (max-width: 480px){.stickyads_Mobile_Only{position:fixed;left:0;bottom:0;width :100%;text-align:center;z-index:999999;display:flex;justify-content:center;background-color:rgba(0,0,0,0.1)}}.stickyads_Mobile_Only .btn_Mobile_Only{position:absolute ;top:10px;left:10px;transform:translate(-50%, -50%);-ms-transform:translate(-50%, -50%);background-color:#555;color:white;font -size:16px;border:none;cursor:pointer;border-radius:25px;text-align:center}.stickyads_Mobile_Only .btn_Mobile_Only:hover{background-color:red}.stickyads{display:none}