Temperatursjekk: Utforsker risikostyringsproblemer som finansdirektører står overfor i 2023 (Thorsten Hein)

Temperatursjekk: Utforsker risikostyringsproblemer som finansdirektører står overfor i 2023 (Thorsten Hein)

Kilde node: 1949144

Regulatoriske frister. Paradigmeskiftende teknologiske fremskritt. Forestående klimarapportering. Økende inflasjon. Disse trendene og flere vil forme hvordan forsikringsøkonomidirektører navigerer i 2023.

Når industrien stålsetter seg mot økonomisk motvind, vil gammeldags forsikringsvitenskap kollidere med nyskoleregulering og datavitenskap på enestående måter. Nå er det et ideelt tidspunkt å foreta en temperatursjekk med forsikringsøkonomidirektører om bransjen slik den står – og hvor den er på vei.

 Reguleringsnasjon: åpenhet åpner dører til data

Etter kvartaler med tørrkjøring har januar 2023s frister for etterlevelse av regelverk kommet: IFRS 17, og LDTI, IFRS 17s amerikanske fetter.

Til tross for ny regulering, er finansdirektørene enige: grunnlaget for forsikringsvirksomheten endres ikke med det første. Nye standarder må innarbeides fullt ut før de påvirker sektorens daglige arbeid. Men i forberedelsene til disse reguleringsendringene forventet de fleste finansdirektører å samle inn innsjøer av historiske og nåværende data. I stedet fikk de hav. Det alene har vært motivasjonen for å modernisere.

Etter å ha sett hvordan risikoteknologi kan fremme sine rapporteringsevner, føler finansdirektører seg nylig bemyndiget til å utvikle og utvide rapportering i 2023. Innføringen av nye målinger som lønnsomhetsovervåking, nåværende økonomi og forretningsutsikter, fremtiden, risiko og mer kan sees på en makro - og mikronivå som en selvfølge.

Finansdirektører forventer at økt synlighet av tidligere, nåværende og fremtidige data vil skje sammen med forbedringer av hvordan de tilpasser seg IFRS 17 og LDTIs respektive regnskapsstandarder. Innsiktsdrevet lønnsomhet og ansvarsvurdering vil være spesielt verdifull når finansdirektører forbereder seg på årets største utfordringer: forvitre inflasjon, øke klimarisikoen og holde interessenter oppdatert med markedssvingninger.

Kommunikasjon er nøkkelen i 2023

I møte med potensiell lavkonjunktur og nedfall fra nylige reguleringstilpasninger, vil kommunikasjon med interessenter være avgjørende. Ifølge finansdirektøren til et multinasjonalt forsikringsselskap, "Med IFRS 17 vil det være mye mer volatilitet. Og virkningen på virksomheten må forklares. Styrer, ledelse, eksterne parter – alle trenger å vite hva som skjer.»

Til syvende og sist viste den digitale migrasjonen som skjedde i kjølvannet av pandemien en uventet velsignelse i denne forbindelse, og åpnet nye kanaler for team- og interessentkommunikasjon. Finansdirektører har måttet styrke teammoralen og løkke i nasjonale og internasjonale interessenter, alt mens de navigerer i den digitale overgangen. Nå står de til å høste fordelene.

Å komme så langt forårsaket utvilsomt søvnløse netter for finansdirektører. Å lage og vedlikeholde et sentralt regnskapssystem som inneholder betydelige oppdateringer til systemer, prosesser og KPIer er ingen enkel oppgave. Men denne massive, industridekkende investeringen – anslagsvis 2 milliarder dollar for LDTI og 20 milliarder dollar for IFRS 17 – vil betale utbytte langt utover 2023.

Inflasjon nødvendiggjør prisoptimalisering

Økonomisk usikkerhet og pågående forstyrrelser i forsyningskjeden, blant andre faktorer, fortsetter å øke inflasjonen, og forsikringspremiene stiger parallelt.

Motorvognforsikring, skadeforsikring og huseierforsikring vil sannsynligvis få de høyeste premieøkningene. For eksempel mente Hannover Re nylig at premieøkninger på minst 10 % er nødvendige for den tyske bilbransjen for å kompensere for økende kostnader for deler og reparasjoner. Forbrukere vil føle en påfølgende knase gjennom primære forsikringsselskaper.

Samtidig tilpasser finansdirektører seg til regulatoriske advarsler om prissetting. Forsikringsselskapene skal ikke tilby rabatter for å vinne eller beholde kunder med forventning om at inflasjonen vil rebalanseres i det kommende året. Budskapet er klart: Spenn opp for langdistanse økonomisk turbulens.

I kjølvannet av økende kostnader, vil heving av premier for å støtte opp kapital og likviditet dukke opp som en toppprioritet, og ikke bare i 2023. Finansdirektører forventer at priser som inkluderer anrikning av reserver vil være den nye normen, samtidig som de opprettholder en fullt reviderbar og sporbar prosess.

Med lønnsomhet, merkevareomdømme og markedsvekst på linjen, kunne ikke innsatsen vært høyere for finansdirektører for å forbedre prisprosessene og redusere kostnadene. De som investerte i ny dataaggregering, metodologier og løsninger de tok inn for å tilpasse seg LDTI og IFRS 17, kunne finne at disse investeringene også gir en prisoptimaliseringsfordel.

Forsikringen føler varmen

Ved utgangen av 2022 ble et internasjonalt klimaforsikringsfond lansert på COP27. Midt i bredere bransjesamtaler er klimarisiko øverst i tankene for finansdirektører i forsikringssektoren i 2023.

Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) forårsaket klimarelatert vær 145 milliarder dollar i skade i USA i 2021. Orkanen Ida alene kostet bil-, hjem- og bedriftsforsikringsselskaper minst 31 milliarder dollar, ifølge Wall Street Journal. Når klimaendringene akselererer, forventes naturkatastrofer å øke i frekvens og kraft.

På sitt møte våren 2022, valgte National Association of Insurance Commissioners (NAIC) å kreve at det meste av den amerikanske forsikringsindustrien engasjerer seg i klimarapportering innen november 2022. Finansdirektører forventer å måle virkningene av denne endringen gjennom det kommende året.

Mens regulatorer sliter med å velge eller skrive mandat avsløringsrammeverk (som den NAIC-favoriserte Task Force on Climate-Related Financial Disclosures), har forsikringsøkonomidirektører hjulpet med å integrere klimarisikoregnskap og avsløringer. Uunngåeligheten av ESG og klimarapportering som en bransjenorm vil fortsette å komme i fokus i 2023.

CFO klimavarsel

I 2023 er skadeforsikringsmarkedet fortsatt mer opptatt av klimaendringer enn andre sektorer. Det er rimelig gitt de svimlende skadene på eiendom og tap som er dekket av skadeforsikringsselskapene de siste årene. Hvordan vil selskaper holde forsikring overkommelig for den gjennomsnittlige småbedriften eller huseiere midt i voldsomme skogbranner og økende orkanskader? Å opprettholde finansiell soliditet uten å prise ut klientell er en betydelig gåte.

Videre, med fysiske eiendeler, omdømmerisiko, overgangsrisiko og innlemming av klimakatastrofer og helseeffekter i livsforsikring i horisonten, vet finansdirektører at klimaet snart vil berøre alle aspekter av bransjen. Sett i perspektiv, de 20 separate værkatastrofene i USA, pluss milliarder dollar rapportert av NOAA i 2021 drepte 688 mennesker.

Uansett bransje trenger ikke forsikringsøkonomidirektører vente med å innlemme klimarisiko i beslutningsprosessen. Plattformene og løsningene de implementerte for å overholde IFRS 17 og LDTI kan brukes til dette formålet. I 2023 kunne mange finansdirektører dyppe tærne i vannet ved å utnytte eksisterende verktøy for å inkludere klimarisiko i rapportering, stresstester og mer.

Ser fremover med skyen 

Selv om tilstrømningen av nye regelverk for finansiell rapportering provoserte bekymring i hele bransjen, innså finansdirektører at risikoteknologi-overgangene de har stått i spissen for for å møte mandater banet vei for en informert fremtid. Etter hvert som etterspørselen øker etter større åpenhet og rapportering midt i økonomisk turbulens, kan tilkoblingsmulighetene til finansiell programvare i skyen gi finansdirektører mulighet til å møte fremtidige utfordringer direkte.

Tidstempel:

Mer fra Fintextra