Lærere og familier er mer splittet enn noensinne - og studenter taper - EdSurge News

Lærere og familier er mer splittet enn noen gang – og studenter taper – EdSurge News

Tidsstempel: 28. juni 2023 4:00
Kilde node: 2738610

Det er ingen tvil om at skolene våre er i krise. Traumet fra COVID-19-pandemien pågår kulturkriger og skuffende akademiske resultater har gjort utdanningsdiskursen spesielt fylt. Ettersom mange familier med rette har blitt mer involvert, blir de ofte stilt opp mot lærere, noe som resulterer i at hver side motvirker den andre.

Over hele landet har vi sett samtaler om utdanning bli belastet. bøker blir utestengt fra klasserom og biblioteker. Curriculum blir strippet og sensurert. Skolestyremøter går over til fiendtlighet.

Som en offentlig barnehagelærer i Oakland, California, har jeg sett disse utfordringene øke gapet mellom lærere og familier, spesielt de siste tre årene. Distriktet mitt var et av de siste i landet som gjenopptok personlig læring, og det var intens uenighet om hvordan vi skulle gjenåpne skolene våre trygt etterfulgt av en syv dager lang lærerstreik der kampanjer for å gjenoppta læring kjørte sammen med kampanjer for å stenge den. Vi har også hatt heftige debatter om hvordan vi skal møte realiteten med synkende påmelding. Men så mye som disse konfliktene har truet med å splitte oss, har jeg også sett samfunnet mitt og andre samarbeide og komme nærmere hverandre, noe vi trenger nå mer enn noen gang.

Pandemien avslørte og forsterket mange av krisene studenter står overfor i dag, spesielt de som har marginaliserte identiteter. For mange studenter leser under klassetrinn, testresultater fortsetter å vise begrensede matematiske ferdigheter over hele landet, og barn og tenåringer sliter med følelsesmessig regulering og psykisk helsestress.

Jeg har sett dette i mitt eget klasserom. Siden pandemien begynte, mangler 4- og 5-åringene jeg underviser ofte finmotorikken som er nødvendig for å holde en blyant eller bruke en saks. Jeg har hatt flere elever som går til første klasse uten å kunne stave navnet sitt eller telle til 10 enn noen gang før. Og elevene mine skriker og gråter ofte under aktiviteter og overganger. Mangelen på tidlige sosiale og akademiske erfaringer forårsaket av pandemien påvirker fortsatt mange av barna våre i dag.

I stedet for å se på disse sosiale, emosjonelle og akademiske læringsproblemene som utelukkende faller under domenet foreldreskap or utdanning, kan vi støtte studenter ved å samarbeide med familier, utvikle en kultur for respektfull lytting og vise en autentisk enhetsfront. Det som har hjulpet elevene mine mest fremgang, er når foreldrene deres og jeg med vilje skaper et støttesystem sentrert rundt dem.

Jeg har jobbet bevisst for å fremme samarbeid med familiene i klassen min for å hjelpe barnehagene mine fremover, og det har gjort en forskjell. Jeg bruker en tekstmeldingsapp for å kommunisere med foreldre i sanntid når problemer oppstår og for å dele suksesser med dem, store og små. Jeg inviterer så mange ledsagere som mulig til ekskursjoner og utnytter disse hendelsene som en mulighet til å måle og komme på samme side om hvordan vi kan adressere visse atferder vi så i sanntid. Jeg bruker mer tid på å snakke formelt under ekstra lange familiekonferanser og uformelt med raske samtaler under henting og avlevering.

Det jeg har funnet er at det å invitere familier inn som samarbeidspartnere ikke bare har styrket elevenes prestasjoner på skolen, men det har styrket båndene jeg har med familiene deres, noe som er viktig, spesielt når disse relasjonene blir satt under press i tider med konflikt. Og konflikter kommer uunngåelig.

Problemene skoler står overfor er komplekse uten enkle svar, så vi vil være uenige. Men foreldre og familier må jobbe med hverandre, ikke mot hverandre, for i fellesskap å skape de beste skolene for alle barna våre.

Skolen vår har en skolestedsråd består av lærere, foreldre og samfunnsmedlemmer som eksisterer for å identifisere skoledekkende behov, foreslå og godkjenne finansiering og veilede andre beslutninger for skolesamfunnet. På våre månedlige møter har vi vært uenige om alt fra om vi skal lage et kunstrom eller et datalaboratorium, til hvilke stillinger som må opprettes eller konsolideres på skolen vår. Likevel kommer vi tilbake hver gang, klare til å jobbe sammen, forpliktet til barna våre, og som et resultat har skolen vår demonstrert bedre akademiske prestasjoner, utvidet ressursene som er tilgjengelige for elever og økt påmelding.

Selv om samarbeid med familier er nødvendig for å sikre studentenes suksess, er det lettere sagt enn gjort. Vi bærer alle på vår egen tro og tar med våre egne skjevheter. Jeg har snakket med foreldre som har innrømmet at de mislikte skolen da de var yngre og alle måtene de følte seg bagatellisert eller usett av lærere. Jeg har hørt fra lærere som føler at deres profesjonelle autonomi blir nektet av foreldre som ønsker å diktere hvilke leksjoner som skal undervises og hvordan.

Altfor ofte føles det som om skolene er ensidig diktert av ønsker fra lærere og administratorer or foreldre og familier, men de beste skolene vurderer alle stemmer. Ved å finne felles grunnlag – utvilsomt håpene og drømmene vi har for barna som sitter i klasserommene våre – beveger vi oss nærmere byggingen av skolene vi ser for oss.

Samarbeid mellom lærere og familier er ikke bare bra for utdanningen, men det er bra for demokratiet. Når vi oppmuntrer til individuell deltakelse i tjeneste for å forbedre den kollektive pedagogiske opplevelsen, blir skolene våre en refleksjon av de demokratiske verdiene vi bekjenner oss til i samfunnet vårt.

Når jeg bor og jobber i Oakland, ser jeg at foreldre og lærere organiserer seg gjennom foreldreforeninger, fagforeninger og andre måter å gjøre endringer på. I 2022 presenterte for eksempel medlemmer av Oakland Unified-skolestyret et forslag om å stenge og konsolidere opptil 15 skoler over hele distriktet. Skolen min var på listen. Planen ble møtt med umiddelbar fremstøt mot styret på syv medlemmer. Lærere, familier og elever kom sammen for stevner, sit-ins og streiker, og vi hevet stemmen for å sørge for at vi ble hørt og regnet. Da skolestyrevalget kom måneder senere, valgte to medlemmer å ikke søke gjenvalg, og en annen trakk seg. Nye medlemmer som hadde dukket opp med støtte fra samfunnet og støtte ble tatt i ed. Ett år etter at planen ble foreslått, ble den opphevet.

Nå mer enn noen gang må lærere og familier samarbeide for å sikre at alle stemmer, spesielt de som er på kanten, blir hørt. Vi må samarbeide for å omforme skoler som rom der familier og lærere modellerer respektfull lytting og viser frem demokrati i aksjon i interessen til de som betyr mest – barna våre. Når lærere og familier befinner seg i fiendtlige miljøer, satt opp mot hverandre, er det elevene som taper mest. Barna våre trenger sårt at vi forenes.

Tidstempel:

Mer fra Ed Surge