Sveriges stoppede NATO-bud forstyrrer nordisk forsvarsplanlegging

HELSINGFORS — Hekkene som står overfor Sveriges inntreden i NATO har forsinket samtaler for å heve nordisk forsvarssamarbeid til noe av en selvlukket klynge av nasjoner innenfor alliansen.

Nordiske regjeringer, som arbeider ut fra at Finland og Sverige begge ville ha sikret seg medlemskapsgodkjenning i forkant av NATOs toppmøte i Vilnius i Litauen 11. juli, står nå overfor muligheten for at det politiske landskapet i Tyrkia kan fortsette å hindre Sveriges tiltredelsesambisjoner.

Etter gjenvalget av Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i slutten av mai, har amerikanske ledere økt presset på Ankara for å løfte blokaden mot Stockholms tiltredelse.

"Vi vil ha det bedre når prosessen er ferdig," sa utenriksminister Antony Blinken til journalister i Sverige, rapporterte The Washington Post 31. mai. "Og derfor oppfordrer vi både [Tyrkia] og Ungarn, som heller ikke har ratifisert ennå. , for å ratifisere deres tiltredelse så raskt som mulig."

USAs president Joe Biden har gjort saken til en prioritet foran NATO-toppmøtet neste måned, og fortalte journalister at ytterligere diskusjoner mellom ham og Erdoğan skulle følge i begynnelsen av juni.

Ledende nordiske politikere, inkludert den tidligere svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist, har reist bekymring for at godkjenning av Sveriges inntreden i NATO kan bli utsatt til april 2024 når USA er vertskap for 75-årsjubileet for alliansen i Washington.

Finland, som opprinnelig hadde lovet å bli med i NATO samtidig med Sverige, ble medlem i april.

Hultqvists sosialdemokratiske parti har kritisert Sveriges sentrum-høyre-regjering for å mangle en reserveposisjon dersom Sverige mislykkes i sitt oppdrag om å bli med i juli.

– Det som trengs som plan B er et bredere nordisk samarbeid for å sikre Sveriges sikkerhet fremover dersom inntreden i NATO blir forsinket. Skal dette bli et felles prosjekt for Sverige, må regjeringen sette seg ned og engasjere seg med parter. Den må snakke tydelig om hva de gjør for å sikre tilslutning til NATO, sa Hultqvist.

Statsminister Ulf Kristerssons administrasjon har så langt takket nei til å legge frem en alternativ handling.

Erdoğan har gjentatte ganger truet med å blokkere Sveriges tilslutning til NATO, og anklaget den nordiske staten for å nekte å utlevere mistenkte kurdiske militante til Tyrkia. Erdoğan stemplet også Sverige som et «land som er mykt til å håndtere terrorisme».

Det verste scenarioet for Sverige var en seier for Erdoğan som fører til at Tyrkia graver i hælene.

Nordiske regjeringer hadde håpet å innkalle til separate møter mellom nasjonale forsvarsministre og militærsjefer i kjølvannet av toppmøtet i Vilnius. De foreslåtte samlingene vil bære den historiske betydningen av å være den første mellom fire nordiske NATO-stater, og tjene som plattformer for å bygge en mer enhetlig forsvarsbro som tidligere var umulig gitt Finlands og Sveriges nøytrale status.

En nordisk region i NATO har alvorlige implikasjoner for grenseoverskridende, samarbeidende militære organisasjoner som Nordic Defence Cooperation, eller NORDEFCO.

Hultqvist ser på det forumet som å ha evnen til raskt å utvide sin rolle, spesielt hvis Sverige lar vente på seg.

– Grunnlaget for et sterkt nordisk samarbeid finnes allerede innenfor rammen av NORDEFCO hvor det er ulike avtaler mellom landene, sa han. "Dette samarbeidsnivået kan utvikles og utdypes betraktelig."

Derimot forventes Finlands plassering i NATO å ta form i løpet av de kommende månedene. Regjeringen forventer at den vil falle inn under den allierte fellesstyrkens hovedkvarter i Brunssum, Nederland. Kommandoen er ansvarlig for NATOs forsvar i Europa nord for Alpene, en operativ region som også dekker de NATO-politierte baltiske statene og Østersjøområdet.

– Det kan ta litt tid før endelige svar er funnet på spørsmålet om plassering, sa den finske forsvarsministeren Antti Kaikkonen. «Langsiktige løsninger er fortsatt åpne. Finland har så langt gjort forretninger med Brunssum, som vi har forventet hele tiden. Norfolk er ennå ikke fullt operativt. Langsiktige løsninger vil falle på plass etter hvert.»

Norfolk, Virginia, huser en betydelig NATO-hovedkvarterkontingent, inkludert alliansens allierte kommandotransformasjon, et clearinghus for neste generasjons teknologier og krigføringskonsepter som alle medlemmene bidrar med ansatte til. Et operativt element, Joint Force Command Norfolk, åpnet også der i 2020.

Fremtidige samtaler for å utdype forsvarssamarbeidet i nordområdene kan avhenge av nordiske regjeringers kollektive langsiktige ønske om å falle inn under sistnevnte struktur, i motsetning til den Europa-baserte kommandoen.

Norge og Danmark har antydet at de foretrekker å være en del av Joint Force Command Norfolk, mens Finland og Sverige er enige, og ser på en enhetlig nordisk tilnærming som grunnleggende for å bygge en robust forsvarsevne som maksimerer sammenslåingen av nordiske luft-, land- og marineressurser.

Potensialet for aktivasamling er størst innen luftvern. Til sammen har Norge, Sverige, Danmark og Finland 200-280 moderne jagerfly — eksisterende og i bestilling — inkludert Saab JAS 39 Gripens og F-35 flytyper.

En solid nordisk forsvarsevne gir et kraftig avskrekkende middel for fiendtlige styrker i nordområdene, sa Knut Storberget, leder av Den norske forsvarskommisjon. Den organisasjonen leverte en kritisk rapport til Norges forsvarsutgifter og kapasiteter til Forsvarsdepartementet 3. mai.

Rapporten tok til orde for etableringen av en «forent nordisk region i NATO» for å motvirke potensiell fremtidig aggresjon fra Russland. Panelet anbefalte en dramatisk og umiddelbar engangsutbetaling på 6.4 milliarder dollar for å fylle opp det norske forsvarsbudsjettet for 2023.

Norge vil bruke 1.43 % av bruttonasjonalproduktet sitt på forsvar i 2023, under NATOs mål på 2 %. Regjeringen er forpliktet til å oppfylle 2 %-målet innen 2026.

Russland ser på NATOs utvidelse til Sverige og Finland som en regional trussel, sa Storberget, som beskrev forholdet mellom nordiske stater og Moskva som å ha «endret for alltid» i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

– De nye spenningene får konsekvenser for Norge og alle nasjoner i nordområdene, sa Storberget. – Vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon der forsvarsevner ikke samsvarer med den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, og langt mindre til utfordringsbildet som utvikles. Større langsiktighet, forutsigbarhet og samlende politiske løsninger er nødvendig.»

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• EVM Finans. Unified Interface for desentralisert økonomi. Tilgang her.
• Quantum Media Group. IR/PR forsterket. Tilgang her.
• PlatoAiStream. Web3 Data Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• kilde: https://www.defensenews.com/global/europe/2023/06/12/swedens-stalled-nato-bid-disrupts-nordic-defense-planning/