Regulering vokser for å støtte karbonoppdrett

Regulering vokser for å støtte karbonoppdrett

Kilde node: 1919270

Det regulatoriske rammeverket rundt karbonoppdrett er i ferd med å modnes, med EUs forslag til regulering av karbonfjerning og U.S. Growing Climate Solutions Act som nylig ble signert i lov. Hva betyr dette for fremtiden for karbonbinding i jordsmonn?

Karbonoppdrett er allment ansett som en nøkkelstrategi for å hjelpe verden med å nå sine avkarboniseringsmål og begrense global oppvarming. Det er derfor regjeringer over hele verden utvikler retningslinjer og forskrifter for å standardisere denne praksisen.

Hva er karbonoppdrett?

Karbonoppdrett er et nytt uttrykk som refererer til en rekke regenerative landbruksmetoder som resulterer i karbonbinding i jord, røtter og blader til matvarer. Disse praksisene krever systemiske endringer fra den konvensjonelle (ekstraktive) måten vi produserer mat på, noe som fører til jordforringelse og ørkenspredning og begrenser jordens evne til å absorbere CO2. 

Med CO2-absorpsjonen som kommer fra regenerativt landbruk, er det mulig å generere karbonkreditter for å selge til tredjeparter som ønsker å kompensere deres karbonavtrykk: dette skaper en alternativ inntektsstrøm for bønder.

Fokus på jordhelse

Karbonoppdrettspraksis fokuserer på å fremme jordhelse og forbedre økosystemtjenester. De inkluderer å plante frø uten å dyrke bakken, administrere husdyrbeite for å øke jordens fruktbarhet og dekke jorda med regenerative avlinger mellom plantesesongene, blant mange andre.

Ifølge Carbon Cycle Institute"minst 35 av disse praksisene er identifisert av Natural Resource Conservation Service (NRCS) som bevaringspraksis som forbedrer jordhelsen og binder karbon samtidig som de produserer viktige fordeler, inkludert: økt jordvannholdende kapasitet, hydrologisk funksjon, biologisk mangfold og motstandskraft. .

Måling av fordelene ved karbonoppdrett

Fordelene med regenerativ landbrukspraksis er mye observert, men sjelden målt. Fordi å bytte til denne oppdrettsmodellen tar tid, energi og økonomiske ressurser, har bønder en tendens til å være motvillige til å prøve det uten statlig støtte eller bevis på at det kan føre til bedre resultater.

Dette er grunnen til at ClimateTrade har slått seg sammen med Azolla Projects for å utvikle første karbonoppdrettsprosjekt i Spania. Fra og med denne våren vil prosjektet forene bønder, offentlig administrasjon, teknologisentre, private selskaper og finanssektoren i en arbeidsgruppe for å utvikle en effektmålingsmetodikk på 3,000 hektar land i Catalonia og Aragón, der regenerativ landbrukspraksis vil bli implementert for å forbedre CO2-bindingen i jorda.

Samtidig som måle- og overvåkingsteknikker vokser, jobber regjeringer med å utvikle et regelverk for å sikre den positive effekten av disse praksisene i kampen mot klimaendringer.

Karbonoppdrettsregulering i USA

I desember 2022, president Biden undertegnet loven om voksende klimaløsninger. Målet med denne lovgivningen er å bryte ned barrierer for bønder, gårdbrukere og skogbrukere som er interessert i å delta i karbonmarkeder og omfavne klimasmarte praksiser. Mer spesifikt vil loven hjelpe matprodusenter med å generere og selge karbonkreditter ved å sette opp en tredjepartssertifiseringsprosess gjennom US Department of Agriculture (USDA). Det innebærer også opprettelsen av en nettressurs for bønder som ønsker å komme i kontakt med karboneksperter og av et rådgivende råd for å gi innspill til USDA og sikre at programmet forblir effektivt og fungerer for bønder.

Det topartiske lovforslaget fikk støtte fra hele det politiske spekteret og ble vedtatt i Senatet i juni 2021.

Karbonoppdrettsregulering i EU

Den europeiske union prøver også å standardisere karbonoppdrettspraksis for å støtte genereringen av karbonkreditter innen landbrukssektoren. I november 2022 kom EU-kommisjonen vedtok et forslag for sertifisering av karbonfjerning, inkludert fra regenerativ landbrukspraksis. 

Forslaget fastsetter regler for uavhengig verifisering av karbonfjerning og regler for å anerkjenne sertifiseringsordninger som kan brukes til å demonstrere samsvar med EUs rammeverk. I tillegg etablerte den fire "QU.ALITY"-kriterier: quantitifisering av aktiviteter og fordeler; aedisjonalitet; llangsiktig lagring av karbon; og bærekraftigligheten.

Imidlertid forslaget klarte ikke å svare på visse spørsmål, spesielt om hvordan karbonoppdrettstiltak skal avlønnes: enten gjennom et EU-finansieringsinstrument som den felles landbrukspolitikken eller via salg av karbonkreditter på det frivillige markedet. Den klargjorde at karbonoppdrettskreditter ikke ville kunne selges innenfor EUs obligatoriske karbonordning.

Kommisjonen er nå satt til å utvikle skreddersydde sertifiseringsmetoder for de ulike typene karbonfjerningsaktiviteter, støttet av en ekspertgruppe som vil starte sitt arbeid i 1. kvartal 2023.

Tidstempel:

Mer fra Klimahandel