Min e-reise – over 40 år. Del 6. Stiger i massevis (Bo Harald)

En ofte gjentatt opplevelse på min reise har vært at man thing fører til en annen, som fører til en annen og så fortsetter det. Du har kanskje en anelse om hva disse kan utgjøre – men sjelden et veldig klart bilde eller en plan. Så kom i gang – og
start med det mange trenger ofte (fortrinnsvis samme logikk, brukeropplevelse og verktøy) hjemme og på jobb – og fortsett å legge til funksjoner som er sjeldnere.
Lærdomene: Overplanlegging er farlig. Gjentakelsesøkonomi og tillitsøkonomi er kraftige spaker. Og
hva er viktigere enn spaker – ved tunge løft.

Først om stiger og plattform metaforer. Stiger har trinn (kalt
trinn) – her nye tjenester som gjør det mulig og interessant å ta neste steg. De to
skinner kan gjøres sterk ved å bruke materialer som tillit, vane, generiske verktøy, bekvemmelighet for byggherrer og brukere, produktivitetsforbedringer, sikkerhet, lovgivning, stordriftsfordeler, omfangsøkonomi etc. Materialene vil typisk styrke seg ytterligere når de brukes i mange stiger. 

Etter en stund kommer du til en høyere plattform hvor du kan begynne å bygge nye stiger til neste plattform – og slik har det gått – og fortsetter å gå. 

Utgangspunktet på 70-tallet i Finland var et desentralisert og standardisert betalingsøkosystem som fremmet sterk konkurranse mellom bankene. Den sterke teknologiorienteringen og standardiseringstradisjonene hjalp også. 

Det var derfor et ganske naturlig skritt å bruke telekominfrastrukturen til PC-banktjenester tidlig på 80-tallet og gradvis legge alle banktjenester på menyene – inkludert e-signering av lån. Disse ganske lange e-bankstigene skapte en veldig viktig  e-trust og e-habit (1.) plattform. Lærdom: Kan gjøres før Internett.
Lærdomene: Økonomi for gjentakelse, økonomi for gjenbruk

Dette var grunnlaget for neste stige – som inneholdt trinn som konto-til-konto sanntids e-handelsbetalinger og Solo-markedsplassen (som forbinder kjøpere og selgere). Den bygde en e-Business (2.) plattform
tidlig på 90-tallet. Skinnene inneholdt e-banking, samme betalingsvaner, kostnadseffektivitet ved å gjenbruke eksisterende betalingssystem, sanntids levering av betalinger og full risikoeliminering for selgere.
Erfaringer: Økonomi for gjenbruk, økonomi for sanntid

De neste stigene sammenkoblet kunder også med andre transaksjoner enn betalinger. Slike trinn som e-identifikasjon, e-signeringsdokumenter, e-fakturering og e-lønnsbygging Sanntidsøkonomi (tredje) plattform på slutten av 90-tallet. Gjenbruk av bankpåloggingsinformasjonen og tilliten som er skapt for tredjeparter som samhandler var en viktig prestasjon her. I dag brukes denne bank-ID-tjenesten rundt 50 ganger per voksen person i Finland – muligens enda mer i Sverige.
Lærdomene: Tillitsøkonomi, gjenbruksøkonomi, omfangsøkonomi. Ingen statlig drevet verktøy nødvendig. e-bank må uansett være trygt. Alle banker bør tilby bankkodene også til unbanked – så lenge de kan identifiseres sikkert.

E-fakturering startet som forbedrer bekvemmeligheten ettersom kunder begynte å klage på at de måtte mate inn lange referansenummer. Med e-fakturering ble en enkel ett-klikks aksept aktivert for betaling på forfallsdato. Deretter beregnet staten at det fulle årlige sparepotensialet for innkommende fakturaer ville være 150m€, kommunene kom frem til de samme 150m€ og Federation for Industry til 2800m€. Selv om noen hevdet at dette er et underdrivelse – på europeisk nivå tilsvarer det rundt 250 milliarder – er det sikkert stort nok – spesielt ettersom det burde være en viktig element for å gjøre det indre markedet mer enkelt ...
senest med bedriftens factwallets. Lærdomene:  Du kan snuble over massiv produktivitetsforbedring når du improviserer bekvemmelighet. Banker er de naturlige distributørene for forbrukerfakturaer og også for å sende spesielt SMB-fakturaer og betalingsforespørsler. 

Skinnene og trinnene i denne stigen inneholdt dermed svært sterke businesscases for begge parter i en transaksjon – og også økonomien med tillit og repetisjon. 

De neste stigene var å bruke det private-offentlige Real Time Economy-programmet (2006-14) for å drive e-fakturering også på EU-skala, automatisering av regnskap, digitale anskaffelsesprosedyrer, lønnsadministrasjon, MVA-rapportering og e-kvitteringer. Så snart produktivitetsaspektene ved å bruke data ikke bare for automatisering, men også for beslutningstaking ble klart, ble nivået man nådde navngitt Datadreven økonomi (4.) plattform. Lærdom: Tregnskapsbransjen driver ikke endring på samme måte som bankene. På høy tid å forme seg som en del av Trust Infrastructure.

Arbeidet med å drive fremgang på den fjerde plattformen førte oss til visjonen om global e-fakturering. Når det er mulig å sende betalinger til en bankkunde i verden uten at de rundt 4 25 bankene trenger å signere kontrakter seg imellom – hvorfor ikke også sende fakturaer? Denne multilaterale strukturen basert på å måtte følge reglene knyttet til å være medlem av det ideelle SWIFT-kooperativet bør kunne gjenbrukes – og også tillate ikke-banker å bli med for nye tjenester. Det skjedde ikke selv om vi klarte å få både e-fakturering og sanntidsøkonomi på EU-kommisjonens agenda. 

Så vi måtte være vitne til hvor tungvint det var å få interoperabilitet mellom leverandører av e-fakturatjenester selv i EU og fortsette å lete etter neste vei fremover. 

Vi fant så nye elementer for stigene – https://trustoverip.org og Self-Sovereign Identity i www.Findy.fi stiger med trinn som livshendelsesdrevet servicedesign, globale standarder, interoperable lommebøker for generelle formål, e-IDAS2-lovgivning. Dette tar oss til Trusted Datainfrastructure (5.) plattform. Lært en lekse:
Mirakuløse ting kan skje

En kort beskrivelse av stigene som bygges (startet i 2017) – i så mange retninger – av så mange – går som følger: 

Datarettighetsinnehaveren (se Digital Governance Act og GDPR art 20) har rett til å vite hvor hans/hennes data er og få alle disse – spesielt viktig er identitetsbyggende verifiserte data – inkludert identifikasjonslegitimasjon – i bruk. I praksis betyr det å få den lastet ned fra datakildens datalommebok til sin egen faktalommebok (eIDAS IDwallet-term er ikke like egnet da det kan føre til å tro at lommebokene kun håndterer identifikasjon) og deretter ha rett til å velge hvilken tjenesteleverandør er det beste for å løse tjenesten som trengs for hånden. 

De 3 involverte partene trenger ikke å være teknisk integrert, som vanlig
nasjonalt infrastrukturlag (Findynets) vil håndtere DID-lagene.  Mengden av friksjon i økonomien, risiko, kriminalitet og grå økonomi vil dette eliminere og hvor mye det vil legge til privatliv og bekvemmelighet er utrolig. 

 Mens Findykonsortiet startet opp https://mydata.org var etablert. Det opererer nå i 40 land, og dets menneskesentriske paradigme har som mål å gjøre deling av personopplysninger basert på tillit og et balansert forhold mellom individ og organisasjoner. Få datadeling til å skje for bedre tjenester og produktivitet og gjør det riktig. MyData bygde stigene til MyData (6.) Plattform 

 Ettersom bruk av personopplysninger nå allerede er obligatorisk og lommebøker og infrastruktur (datamotorvei) og nødvendig styring leveres, bør tjenestedesign nå starte fra innbyggers eller SMBs kontekst (livsbegivenhet). Hvilke data er nødvendig, hvor er de, hvordan kan de nås (lommebok til lommebok) og hvordan kan rettighetshaveren fritt velge hvem som kan bruke dataene til å løse behovet (mange bruksområder...). Denne plattformen kalles dermed Ny tjenestedesign (7.) plattform.

De neste stigene vil levere My og Big Data som er strukturert, mer standardisert, verifisert og tilgjengelig i sanntid ved fødselen. Ganske lett å se at kvaliteten, energieffektiviteten og gjennomsiktigheten av maskinlæring og AI vil forbedres radikalt. Dette er Maskinlæring og AI (8.) plattform. 

 Og de neste stigene bygges garantert allerede. Materialene til disse skinnene er testet og forbedret i alle tidligere stiger og plattformer. Så hvis det store bildet gjøres til en fortelling av generalister, kan ekspertene fortsette å jobbe, og etterspørselen vil være der når de neste trinnene vises. 

• SEO-drevet innhold og PR-distribusjon. Bli forsterket i dag.
• Platoblokkkjede. Web3 Metaverse Intelligence. Kunnskap forsterket. Tilgang her.
• kilde: https://www.finextra.com/blogposting/23508/my-e-journey—over-40-years-part-6-ladders-galore?utm_medium=rssfinextra&utm_source=finextrablogs