Monster offshore vindparker sluppet løs i Østersjøen

Publisert av Platon

Følgere: 0

Meld deg på daglige nyhetsoppdateringer fra CleanTechnica på e-post. Eller følg oss på Google Nyheter!

Det ser ut som Europa virkelig mener alvor med å kutte sin avhengighet av russisk gass. Et gigantisk LNG-smutthull lurer fortsatt innenfor kontinentets sanksjoner mot Russland, men en ny havvindpark planlagt for Østersjøen med innebygd grønn hydrogenvinkel vil bidra til å senke LNG fra Russland, sanksjoner eller ikke. Hvis alt går etter planen, vil det beleirede vannet i Østersjøen også få en assist.

Neptunus: Yet Another Giant Offshore Wind Farm in the Baltic Sea

CleanTechnica er blant dem som noterer seg det plutselige utbruddet av havvind og grønn hydrogenaktivitet i Østersjøen etter Russlands morderiske herjing gjennom Ukraina, som nå nærmer seg to år (se hele vår Baltisk vinddekning her).

kalt Neptune, dette spesielt fornybar energiprosjekt er spesielt interessant fordi det setter det høyprofilerte merket IKEA front og sentrum i arbeidet med å kutte Europa fri fra russisk fossil energiimport. Neptunus kobler sammen den svenske utvikleren av fornybar energi OX2 med den ledende IKEA-franchisetakeren, Ingka Group, gjennom Ingka Investments-avdelingen.

Tidligere denne uken annonserte OX2 at partnerne nettopp har sendt inn papirene sine for å bygge Neptunus innenfor Sveriges eksklusive økonomiske sone, omtrent 50 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sverige, ved Blekinge.

Et annet interessepunkt er prosjektets størrelse. Hvis alt går etter planen, vil Neptunus ha opptil 207 turbiner med en total kapasitet på opptil 3.1 gigawatt.

– Produksjonen er estimert til rundt 13-15 TWh årlig, som tilsvarer dagens totale strømforbruk i Blekinge- og Skåne-regionen, forklarer OX2 i en pressemelding.

Grønt hydrogen og døde bunner

Grønt hydrogen var ikke forhåndsplanlagt i tidligere havvindutbygginger, men i dag er det i ferd med å bli en standardfunksjon. Det gjenspeiles også i planene for Neptunus, med en ekstra vri.

Grønt hydrogen refererer til hydrogen som ryker løs fra vann, med en elektrisk strøm levert av fornybar energi. Det etterlater litt rester av oksygen å håndtere. OX2 og Ingka foreslår å sette restene i arbeid, for å hjelpe til med å oksygenere det urolige vannet i Østersjøen.

«Omfanget av såkalte dødbunn i Østersjøen er en av de største i verden, med et areal nesten dobbelt så stort som Danmark», rapporterte Stockholms universitet, som nylig ga ut en studie av vannforekomstens helse.

– Så å si alt vann under haloklinen, dvs. dypere enn 60–80 meter, er nå oksygenmangel og vanskelig eller umulig for dyr å leve i, la de til.

Som beskrevet av hovedforsker Carl Rolff var hovedårsakene til problemet frem til 1980-tallet de vanlige mistenkte, bestående av overflødig næringsstoffer fra jordbruk og kloakk. Nye forurensningstiltak etter 1980-tallet ga kraftige kutt i fosfor og nitrogen, men forskerne har fortsatt ikke funnet noen reelle tegn til bedring i vannet.

Den komplekse hydrologien til Østersjøen kompliseres ytterligere av tilsig fra Nordsjøen, og det gjenstår å se om overflødig oksygen fra offshore grønn hydrogenoperasjoner kan bidra til å redusere Østersjøens «oksygengjeld».

OX2 har allerede brukt to år på å kartlegge området med tanke på byggestart rundt 2030, så det er god tid til å ta en beslutning om piggybacking av et oksygeneringssystem til den nye vindparken.

Mer havvind for Øst-Europa

I mellomtiden har OX2 vært ganske opptatt. I 2022 noterte selskapet at det hadde en total prosjektportefølje på om lag 23,864 meawatt i rørledningen, inkludert to nye havvindprosjekter i Åland-området, kalt Noatun Sør og Noatun Nord.

Tallene er imponerende, men når det gjelder å frigjøre Europa fra det russiske fossile energinettet, er det mer i historien.

"I tillegg til havvindparker i Åland maritime sone, inkluderer Noatun-prosjektene også en nettløsning for distribusjon av elektrisitet til Åland, Sverige, Finland og Estland," bemerket OX2.

Estland deler grense med Russland, og landet strever med å heve både grensesikkerheten og profilen for fornybar energi.

I desember i fjor, det mektige firmaet Copenhagen Infrastructure Partners og Ignitus Renewables filial av det ledende europeiske firmaet Ignitus Group vant rettighetene til å utvikle den aller første havvindparken i Estland. Tidligere denne uken la de til et annet prosjekt, og de kunngjorde planer om å kombinere de to til ett prosjekt.

De to partnerne har som mål å høste 1-1.5 gigawatt fra det kombinerte stedet når turbinene begynner å snurre, en gang rundt 2035.

«Nå etter å ha sikret både Liivi 1 og Liivi 2 havområdene, har CIP og Ignitis Renewables en strategisk posisjon for å optimere skalaen og potensialet til nettstedene, og representerer en nøkkelinvestering i Estlands og regionens transformasjon til en bærekraftig, langsiktig grønn. energiknutepunkt i Europa."

De vil ha mye selskap. Bortsett fra Neptunus, er et annet massivt grønt hydrogenknutepunkt i Europa planlagt i Nederland, med elektrolysatorene som skal drives av begge vind- og solenergi.

Russlands LNG smutthull er også truet av Ukraina, som allerede planlegger å distribuere sine betydelige fornybare energiressurser å forsyne Europa med grønt hydrogen og nullutslippselektrisitet.

Vann, vann overalt

Det etterlater fortsatt noen spørsmål om vindkraft til havs i Østersjøen, og sikkerhet er en av dem.

Russland har et slankt fingergrep på Østersjøen gjennom Kaliningrad Oblast, så i teorien kan det også få noen havvindprosjekter i gang. Det er ikke sannsynlig, med tanke på at Kaliningrad er hovedkvarteret til Russlands baltiske flåte.

Vindaktører har allerede reist bekymring over tegn på at Russland har undersøkt plasseringen av offshore vindturbiner i Nordsjøen. Det er sikkert at de samme bekymringene er på jobb i Østersjøen.

Sett det til side for øyeblikket, er det andre spørsmålet som dukker opp vann for elektrolysesystemene. Tidligere iterasjoner av elektrolyseteknologi krevde rent vann for ikke å tygge opp utstyret, noe som betyr at sjøvann utgjør noe av en utfordring.

Det amerikanske energidepartementet har brukt energi på å utvikle rimelige forbehandlingssystemer som muliggjør bruk av sjøvann, som en løsning på kort sikt.

På lang sikt jobber forskere også med neste generasjon elektrolysatorer som kan håndtere som sjøvann. Avløpsvann-til-hydrogen løsninger begynner også å dukke opp.

I en interessant vri har forskere ved Heriot-Watt University i Storbritannia jobbet med et system for å produsere grønt hydrogen fra destilleriets avløpsvann.

"Globalt antas destillasjonsindustrien å produsere rundt 1 milliard liter avløpsvann i året," bemerker skolen, hvor Skottland alene bidrar med rundt 1 million liter til totalen.

"Det trengs 9 kg vann for å produsere hvert 1 kg grønt hydrogen. I mellomtiden skaper hver 1 liter maltwhiskyproduksjon omtrent 10 liter rester,” legger Heriot-Watt materialforsker Dr. Sudhagar Pitchaimuthu til.

Så langt ser resultatene lovende ut. I en nylig publisert studie, den nye prosessen "produserte lignende eller litt høyere mengder grønt hydrogen fra avløpsvannet, sammenlignet med resultatene fra ferskvann," rapporterte skolen.

Du kan sjekke ut studien under tittelen "Fra brygg til rent drivstoff: utnytte destilleriets avløpsvann for elektrolyse H2 generasjon ved bruk av nikkelselenid-vannoksidasjonskatalysatorer i nanoskala" i tidsskriftet Bærekraftig energi og drivstoff.

Følg meg @tinamcasey på Bluesky, Threads, Post og LinkedIn.

Bilde (skjermdump): Ny havvindpark med produksjon av grønt hydrogen i Østersjøen, med tillatelse fra OX2.

Har du et tips til CleanTechnica? Vil du annonsere? Vil du foreslå en gjest for vår CleanTech Talk-podcast? Kontakt oss her.

Vår siste EVObsession-video

[Innebygd innhold]

Jeg liker ikke betalingsmurer. Du liker ikke betalingsmurer. Hvem liker betalingsmurer? Her på CleanTechnica implementerte vi en begrenset betalingsmur en stund, men det føltes alltid feil – og det var alltid vanskelig å bestemme hva vi skulle legge bak der. I teorien ligger ditt mest eksklusive og beste innhold bak en betalingsmur. Men da er det færre som leser den!! Så vi har bestemt oss for å fullstendig fjerne betalingsmurer her på CleanTechnica. Men…

Som andre mediebedrifter trenger vi leserstøtte! Hvis du støtter oss, vennligst chip inn litt månedlig for å hjelpe teamet vårt med å skrive, redigere og publisere 15 cleantech-historier om dagen!

Takk skal du ha!

Annonse

CleanTechnica bruker tilknyttede lenker. Se vår policy her..