MHC tolker seksjon 39s samspill med patent på tilleggsapplikasjoner

MHC tolker seksjon 39s samspill med patent på tilleggsapplikasjoner

Tidsstempel: 15. desember 2023 7:08
Kilde node: 3017840
Bilde fra her.

I dette innlegget vil jeg diskutere Selfdot Tech. v. Kontrollør for patenter vedtatt av Madras High Court. Jeg vil gå inn på argumentene som er fremført av den ankende part og ankemotparten med hensyn til patent på tillegg, hovedpatentsøknaden og omfanget av Sek. 39. Videre vil jeg analysere resonnementet som ble brukt av domstolen for å skape en annen standard for behandling for divisjonssøknader og patent på tillegg. Jeg hevder at retten innsnevrer omfanget av skl. 39 i lys av dens formål ved å skape et skille mellom vesentlig og prosessuell overtredelse av den og skaper dermed en sikring for bona fide feil.  

Judgement

In Selfdot Tech., MHC måtte ta stilling til om manglende forhåndstillatelse u/s. 39 for "Patent på tillegg" fra patentkontoret kan føre til at det anses som forlatt u/s 40. Lovbestemmelsene i denne forbindelse er ganske enkle. Sec. 39 krever at en person som søker om et internasjonalt patent enten (i) innleverer en slik søknad i India og venter i seks uker før patentkontoret og sentralregjeringen kan avgjøre om søknaden var relevant for forsvarsformål; eller (ii) innhente tillatelse til å lage utenlandsk innlevering etter innlevering av skjema 25 til patentkontoret. 

I denne saken var overordnet (patent) søknaden blitt behørig innlevert til det indiske patentkontoret og ble innlevert utenfor India først etter utløpet av seks uker. Retten bemerket også i paragraf 5 at overordnet søknad var "ikke relevant for forsvarsformål eller relatert til atomenergi." Hva var problemet da?

Etter at foreldresøknaden ble innvilget 11.09.2018 av US Patent Office, søkte de ankende parter videre om "Continuation-in-part" (tilsvarer patent på tillegg) for US Patent Office uten å ha innhentet forhåndstillatelse u/s. 39.

Senere da den ankende part sendte inn en søknad om patent for tillegg til det indiske patentkontoret, ble det samme ansett som forlatt u/s 40 for brudd på sek. 39. Ved å gjøre dette vurderte ankemotparten om begrepet "enhver søknad" under seksjon 39 også ville omfatte søknader om patent på tillegg og delte søknader eller ikke. På dette begrunnet ankemotparten at «delingssøknad» ikke krever forhåndstillatelse i den grad gjenstanden for delingssøknaden allerede er opplyst i den overordnede søknaden. På den annen side avslører tilleggspatentet informasjon utover den overordnede søknaden som ikke tidligere har blitt offentliggjort for patentkontoret. Derfor, mens tillatelse for overordnet søknad vil dekke divisjonssøknader, er forhåndstillatelse nødvendig separat under avsnitt. 39 for patent på tillegg før oppnåelse av et internasjonalt patent.

MHC, delvis enig i det ovenstående, bemerker i paragraf 12, "et patent på tillegg, dvs. som involverer en forbedring i eller modifikasjon av hovedoppfinnelsen eller hovedoppfinnelsen, vil alltid kreve ytterligere avsløringer til de som er inneholdt i den fullstendige spesifikasjonen av hovedoppfinnelsen. ” MHC begrunnet at kombinert lesing sek. 54(1) & (2)(som gjør det mulig for bare patenthaveren av hovedsøknaden å søke om et modifikasjonspatent i forhold til dette) og forbehold om sek. 55(1) (et tilleggspatent kan bestå som et uavhengig patent hvis hovedsøknaden oppheves) betyr at "tilleggspatentet står på et annet grunnlag enn en delt søknad." Begrunnelsen ovenfor er i tråd med grunner og formål, hvorfor pkt. 39 ble satt inn i patentloven, dvs. for å gjøre den behandlingsansvarlige i stand til å anvende instruksjoner som skal hindre flyten av sensitiv informasjon knyttet til landets sikkerhet, utenfor India (her.).

 Retten anerkjente imidlertid at det var uklarhet i skl. 39 om omfanget omfattet en slik søknad. Faktisk innrømmet den at det lovfestede rammeverket støtter konklusjonen om at tilleggspatentet er sterkt knyttet til patentsøknaden på flere måter som førte ankende parter til bona fide mener at tillatelse etter pkt. 39 var ikke obligatorisk for førstnevnte dersom sistnevnte ble gitt det samme.

Vesentlige og prosedyremessige overtredelser

Overtredelsen av skl. 39 innebærer 'avvisning av patent' u/s. 40 dvs. direkte avvisning av patentet. Retten bemerker også at konsekvensene av «betraktet oppgivelse» er drastiske. Kunne retten etter å ha erkjent den uklarhet som ligger til grunn for skl. 39 og bona fide ankende parters tro, ilegge en så alvorlig straff?

Retten i denne saken var klar over problemet. Det var nølende med å foreskrive en så streng straff til de ankende parter over en bona fide feil at forhåndstillatelse for søknaden deres var nødvendig da foreldresøknaden ble innvilget den samme.

Derfor bemerket retten at overtredelsen etter pkt. 39 kan klassifiseres som (i) prosedyrebrudd; og (ii) materiell overtredelse. Førstnevnte vil omfatte prosedyremessige uregelmessigheter, tekniske brudd, mindre feil og bortfall som ikke bør føre til direkte avvisning av patentsøknaden. Derfor bare teknisk brudd på pkt. 39 vil ikke føre til ansett oppgivelse. På den annen side er sistnevnte «et klart brudd på kravet om skriftlig tillatelse med hensyn til oppfinnelser på alle felt, inkludert, i den spesifikke konteksten av oppfinnelser som er relevante for forsvarsformål eller atomenergi, kravet om forhåndssamtykke fra sentralregjeringen ." For at et brudd skal kvalifisere som en vesentlig overtredelse, må det fremgå "av fakta og omstendigheter at den aktuelle søkeren ikke hadde til hensikt å avstå fra søknaden." Med andre ord må handlingene i patentsøknaden ha til hensikt å "omgå" kravene i pkt. 39, og følgelig å frafalle søknaden.

I dette tilfellet fant retten med rette at den ankende part ikke vil kvalifisere for vesentlig mislighold siden de opererte under en bona fide tro som fremgikk av statueringsordningen.

konklusjonen

MHC avklarer i dette tilfellet tvetydigheten og omfanget av pkt. 39 i patentloven. Den vurderer den statuære ordningen på riktig måte, som ikke gjør unntak for patent på tillegg eller delt søknad. Derfor er omfanget av sek. 39 er svært bredt til å omfatte både divisjonssøknader og søknaden om patent på tillegg. Leser imidlertid pålegget det samme i lys av dens formål og straffer som er ilagt i strid med disse, begrenser rekkevidden. MHC gir i det foreliggende tilfelle en minimal beskyttelse ved å fastsette at overtredelse av pkt. 39 må kun være et vesentlig overtredelse for at retten kan pålegge drastiske konsekvenser u/s. 40.

Tidstempel:

Mer fra Krydret IP