Lovgivere kriger i konflikt med Kina, i håp om å avskrekke en

Lovgivere kriger i konflikt med Kina, i håp om å avskrekke en

Kilde node: 2605857

Det er 22. april 2027, og 72 timer til et førsteangrep Kinesisk angrep on Taiwan og USAs militære reaksjon. Allerede er bompengene på alle kanter svimlende.

Det var et krigsspill, men et med et seriøst formål og høyprofilerte spillere: medlemmer av husets utvalgte komité for Kina. Konflikten utspant seg på Risk-brettspill-stil bordplatekart og markører under en gigantisk gulllysekrone i House Ways and Means-komitérommet.

Øvelsen utforsket amerikanske diplomatiske, økonomiske og militære alternativer hvis USA og Kina skulle nå randen av krig om Taiwan, en selvstyrt øy som Beijing hevder som sin egen. Øvelsen spilte en kveld i forrige uke og ble observert av Associated Press. Det var en del av komiteens dyptgående gjennomgang av USAs politikk overfor Kina da lovgivere, spesielt i det republikansk-ledede huset, fokuserer på spenninger med president Xi Jinpings regjering.

I krigsspillet fosser Beijings missiler og raketter ned på Taiwan og på amerikanske styrker så langt unna som Japan og Guam. De første tapene inkluderer hundrevis, muligens tusenvis, av amerikanske tropper. Taiwans og Kinas tap er enda høyere.

Nedslående for Washington lar skremte og fremmedgjorte allierte i krigsspillet amerikanerne kjempe nesten helt alene til støtte for Taiwan.

Og glem en amerikansk hotline-samtale til Xi eller en av hans toppgeneraler for å roe ned ting – skjer ikke, i hvert fall ikke under dette rollespillscenarioet.

Krigsspillet handlet ikke om å planlegge en krig, sa lovgivere. Det handlet om å finne ut hvordan man kan styrke USAs avskrekking, for å forhindre at en krig som involverer USA, Kina og Taiwan noen gang starter.

Ideelt sett ville kongressmedlemmene gå ut av krigsspillet med to overbevisninger, sa komiteens leder, representant Mike Gallagher, R-Wis., til kolleger i begynnelsen: "Det ene er en følelse av at det haster."

Den andre: "En følelse ... at det er meningsfulle ting vi kan gjøre i denne kongressen gjennom lovgivende handlinger for å forbedre utsiktene til fred og stabilitet over Taiwanstredet," sa Gallagher.

I virkeligheten sa representant Raja Krishnamoorthi, komiteens øverste demokrat, til lovgiverne, "vi kan ikke ha en situasjon der vi står overfor det vi kommer til å møte i kveld."

Den "eneste måten å gjøre det på er å avskrekke aggresjon og forhindre at en konflikt oppstår," sa Krishnamoorthi, D-Ill.

USA anerkjenner ikke formelt Taiwan-regjeringen, men er Taipeis viktigste leverandør av våpen og annen sikkerhetshjelp. Xi har instruert militæret sitt til å være klar til å gjenvinne Taiwan i 2027, med makt om nødvendig.

På spørsmål om lovgivernes krigsspill sa Liu Pengyu, talsperson for den kinesiske ambassaden, at Kina ønsker fredelig gjenforening med Taiwan, men forbeholder seg «muligheten til å ta alle nødvendige tiltak».

"Den amerikanske sidens såkalte 'krigsspill' er ment å støtte og oppmuntre 'Taiwan uavhengighet'-separatister og gi ytterligere næring til spenningen i Taiwanstredet, som vi er sterkt imot, sa Liu.

I krigsspillet spilte lovgivere det blå laget, i rollen som National Security Council-rådgivere. Deres direktiv fra deres (imaginære) president: Avskrekke en kinesisk overtakelse av Taiwan hvis mulig, beseire den hvis ikke.

Eksperter for Senter for en ny amerikansk sikkerhetstenketank, hvis forskning inkluderer krigsspill mulige konflikter ved bruk av realistiske scenarier og uklassifisert informasjon, spilte det røde laget.

I øvelsen starter det hele med at opposisjonslovgivere i Taiwan snakker om uavhengighet.

Med tankesmiens forsvarsprogramleder Stacie Pettyjohn som forteller, reagerer sinte kinesiske tjenestemenn med å stille uakseptable krav til Taiwan. I mellomtiden flytter Kinas militær invasjonskompetente styrker i posisjon. Trinn som å bringe inn blodforsyninger for å behandle tropper antyder at dette ikke er noen vanlig militærøvelse.

Til syvende og sist pålegger Kina Taiwan en de facto blokade, utålelig for en øy som produserer mer enn 60 prosent av verdens halvledere, så vel som annet høyteknologisk utstyr.

Mens det amerikanske militæret gjør seg klar for en mulig kamp, ​​samles amerikanske presidentrådgivere - medlemmer av huskomiteen som omgir og studerer trebordene med kartet og troppemarkørene spredt utover.

De stiller spørsmål til en pensjonert general, Mike Holmes, som spiller rollen som Joint Chiefs of Staff-formann, før de bestemmer seg for handlingsalternativer.

Hva er de økonomiske konsekvensene hvis USA går maksimalistisk på økonomiske straffer, spør en lovgiver.

"Katastrofal" er svaret, for både USA og Kina. Kina vil også slå tilbake på amerikansk økonomi.

"Hvem kommer til å fortelle presidenten at han må si til det amerikanske folket: "Si farvel til iPhone-ene dine?", spør representanten Ashley Hinson, R-Iowa.

Har amerikanske ledere noen måte å kommunisere med sine kinesiske kolleger, spør lovgivere. Nei, Kinas ledere har en historie med å unngå amerikanske hotline-anrop, og det er et problem, forteller øvelseslederne.

I krigsspillet blir amerikanske tjenestemenn igjen i å prøve å sende meldinger til sine kinesiske kolleger gjennom Kina-baserte amerikanske bedriftsledere, hvis Dell, Apple, HP og andre produktoperasjoner Kina alle senere griper som et av sine første trekk i angrepet.

Er potensielle militære mål i Kina «nær store storbyområder som kommer til å omfatte millioner og millioner av mennesker?» spør rep. Mikie Sherrill, DN.J.

Har Taiwan gjort alt det kan for å prøve å roe ned situasjonen? Alt det kan og vil, blir lovgivere fortalt.

"Det er ikke klart for meg at vi har brukt opp alle våre diplomatiske muligheter," bemerker Gallagher.

Så, på papiret, går amerikanske og kinesiske satellitter, romvåpen, droner, ubåter, bakkestyrker, krigsskip, jagerskvadroner, cyberkrigere, kommunikasjonseksperter, bankfolk, finanstjenestemenn og diplomater til krig.

På slutten, før leksjonsdelen, avslører krigsspilloperatørene belastningen fra den første bølgen av kamper. Lovgivere studerer bordkartet og kryper seg når de hører om spesielt harde tilbakeslag blant amerikanske suksesser.

USAs lagre av svært langdistansemissiler? Borte.

Globale finansmarkeder? Rister.

USAs allierte? Som det viser seg, gjorde Kinas diplomater sitt forhåndsarbeid for å holde amerikanske allierte på sidelinjen. Og uansett, det ser ut til at USAs omfattende økonomiske tiltak mot Kinas økonomi har satt allierte fra seg. De sitter her ute.

I «hot-wash»-debriefen på slutten peker lovgivere på noen viktige militære svakheter som krigsspillet fremhevet.

"Å gå tom for lange missiler er dårlig," sa rep. Dusty Johnson, RS.D.

Men de mest åpenbare mangler dukket opp i diplomati og i ikke-militær planlegging.

Becca Wasser, en seniorstipendiat i tenketanken som rollespilte en overbevisende truende kinesisk tjenestemann, pekte på lovgivernes tilbakevendende frustrasjon i krigsspillet over mangelen på direkte, umiddelbar leder-til-leder krisekommunikasjon. Det er noe Beijing og Washington i den virkelige verden aldri har klart å konsekvent få til.

"I fredstid bør vi ha disse kommunikasjonslinjene," sa Wasser.

Øvelsen understreket også risikoen ved å unnlate å sette sammen en pakke med gjennomtenkte økonomiske straffer, og av å unnlate å bygge konsensus blant allierte, sa lovgivere.

"Når vi nærmer oss 2027, kommer de til å prøve å isolere oss," sa rep. Rob Wittman, R-Va., om Xis regjering.

Holmes, i rollen som Joint Chiefs-formann, beroliget lovgiverne etter de tre første dagene med kamp.

"Vi overlevde," sa han.

Tidstempel:

Mer fra Forsvarsnyheter Trening & Sim