Indonesias digitale Rupiah-spillplan: Alt du trenger å vite

Bank Indonesia kunngjorde landets egen digitale sentralbankvaluta (CBDC), kalt "digital rupiah", for å gå videre med landets initiativ om "avansert digital transformasjon."

Kalt "Project Garuda", oppkalt etter Indonesias legendariske fugl, Bank Sentral Republik Indonesia eller Bank Indonesia (BI), sa det er et initiativ som omfatter bestrebelser på å utforske det optimale designet for indonesisk CBDC, eller Digital Rupiah. 

Bank Indonesia deltar også i CBDC-prosjekter, inkludert det internasjonale Project Dunbar og Project mBridge. Flyttingen vil holde Indonesia i forkant av arbeidet med å utvikle en CBDC. 

Tre nøkkelfaktorer for å utvikle den digitale rupiaen

Utvikle den digitale rupia as Indonesias CBDC drives av tre faktorer.

For det første vil BI være den eneste institusjonen med myndighet til å utstede indonesisk digital valuta. Det vil gjøre BI i stand til å svare på den raske digitale økonomien og finansutviklingen ved å utstede rupiaen i digital form. Dette er også for å bevare suvereniteten til rupiaen i den digitale tidsalderen.

For det andre søker BI å styrke sin rolle på den internasjonale scenen gjennom utstedelsen av den digitale rupiaen og sette Indonesia på verdens radar for sin CBDC-utvikling sammen med andre land. Dette vil også hjelpe BIs engasjement med andre CBDCer angående interoperabilitetsinitiativer.

For det tredje, ved å lansere den digitale rupiaen, håper BI å akselerere integreringen av den nasjonale digitale økonomien og finans. Den digitale rupiaen vil sikre en effektiv og integrert pengemengdeprosess mellom den digitale økonomien og finansøkosystemet og de eksisterende økonomiske strukturene.

Tre stadier av gradvis implementering av den digitale rupia

Utviklingen av den digitale rupiaen kommer til å være gradvis og testtung, og den er delt inn i tre stadier, umiddelbart stadium, mellomstadium og sluttstadium.

Stadiene er ordnet basert på de fire kriteriene for gjennomførbarhet: viktighet, haster, beredskap og effekt, starter med offentlige konsultasjoner, etterfulgt av teknologisk eksperimentering, og avsluttes med en gjennomgang av politikkens holdning.

Umiddelbar fase

I den umiddelbare fasen vil BI utforske ideen om engros digital rupiah med funksjoner begrenset til utstedelse, innløsning og overføring av midler. 

På dette stadiet er bruken av den digitale rupiaen relativt grei siden den bare involverer et begrenset økosystem, har mindre transaksjonsrelatert kompleksitet og minimale systemjusteringer som kreves. 

Deltakerne trenger ikke å forberede nodene sine; i stedet kan de benytte delingsnoder utarbeidet av BI. Dette stadiet fungerer som et viktig grunnlag for utvikling av påfølgende bruk. 

Mellomstadium

I mellomstadiet vil finansmarkedstransaksjoner og monetære operasjoner bli testet og kan ha nytte av denne digitale valutaen. 

Delivery versus Payment (DvP) vil alt bli testet med den digitale rupiaen. Denne metoden garanterer at overføring av verdipapirer først skjer etter at betaling er foretatt for interbank-pengemarkeds- og pengeoperasjoner, samt oppgjør av fond for sentrale motparter (CCP). 

Tokeniseringen av verdipapirer vil også bli utviklet. I dette stadiet må de involverte partene nå forberede sine noder i henhold til deres transaksjonsbehov.

Sluttstadium

I løpet av slutttilstanden vil konseptet med integrert ende-til-ende w-digital rupiah til r-digital rupiah bli testet, som er den digitale rupiaen for henholdsvis grossist- og detaljmarked. Allmennheten vil ha tilgang til digital valuta for å foreta betalinger og peer-to-peer-overføringer, sammen med bredere utvidelser av engrossalg og distribusjon. 

Grossister må utvikle en distribusjonsmekanisme, og w-digital rupia vil bli brukt mer omfattende, inkludert utstedelse av digitale verdipapirer av parter utenfor sentralbanken. W-digital rupiah vil bli brukt som sikkerhet i pengeoperasjoner og pengemarkedet.

Redusere cybersikkerhetsrisikoer

En faktor som bestemmer effektiviteten av å ta i bruk den digitale rupia er oppfyllelsen av krav til cybersikkerhet.

Digital Rupiah står overfor typiske cybersikkerhetsrisikoer som med alle andre IT-systemer. Derfor brukes lignende sikkerhetsstandarder også for digital rupiah som består av identitets- og tilgangsadministrasjon (autentisering og autorisasjon), styring av bedriftens bærekraft, håndtering av sikkerhetsoppdateringer, hendelsesstyring og utviklingssyklusstyring.

Vurdering og identifisering av risikoer som oppstår fra mennesker, prosesser og teknologi vil bli gjort tilsvarende for å produsere sikker, pålitelig og spenstig digital rupiah-teknologidesign. Basert på disse forestillingene vil utviklingen av systemet referere til tre grunnleggende prinsipper for informasjonssystemsikkerhet, dvs. konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Ingen forstyrrelser i eksisterende bank- og digitale betalingssystemer

Ifølge landets sentralbank, bank og digitale betalingssystemer i Indonesia vil ikke bli forstyrret ved å introdusere (CBDC).

I en uttalelse på mandag sa BI at planene deres om å lansere en CBDC ikke ville tilby renter for å unngå å konkurrere med produkter som tilbys av banker, som sparing og tidsinnskudd.

BI la til at den digitale rupia ikke ville påvirke likviditeten som kreves av banksektoren, da valutaen vil ligne på fysiske sedler i det finansielle systemet.

CBDC: En fremtidssikker løsning

BI ser på å utvikle en CBDC som en fremtidssikker løsning og et egnet verktøy for å koble sentralbankens rolle i å opprettholde et finansielt system til den offentlige etterspørselen samtidig som det opprettholder monetær og finansiell systemstabilitet i det digitale økosystemet.

Dette tilskrives COVID-19-pandemi og den akselererte massedigitaliseringen som skjer globalt, 

Selv om interoperabilitet mellom CBDC fra forskjellige land fortsatt er utfordrende, søker BI å samarbeide med Det internasjonale pengefondet (IMF), Bank for internasjonale oppgjør (BIS), og Verdensbanken, blant andre globale sentralbankmiljøer og internasjonale organisasjoner, i utviklingen av den digitale rupia.

Utvalgt bildekreditt: Redigert fra Freepik her. og her.