HUB-IN-intervjuer | Talende institusjoner for kollektiv handling

Publisert av Platon

Følgere: 0

HUB-IN-intervjuer: Et fokus på finansieringsmodellene for prosjekter for historiske byområder (HUAs).

Nye muligheter dukker opp etter hvert som kulturarvsregenereringsfinansieringslandskapet utvikler seg. Når man ser på tidligere og nåværende prosjekter, kommer finansieringen hovedsakelig fra klassiske offentlige og private finansieringskilder. Likevel vil vi oppdage at crowdfunding og samfunnsfinansiering i økende grad blir en del av finansieringsmiksen.

HUB-IN Places våger å eksperimentere med nye finansielle strukturer, og kombinerer tradisjonelle offentlige finansieringsstrømmer med andre (private) finansieringskilder. I skape nye økonomiske strukturer, HUB-IN-byer balanserer nøye potensielle endringer i fordelingen av makt og innflytelse, og bidrar til byens inkluderende og bærekraftige utvikling.

Dagens ekspert: Tine De Moor fra Rotterdam School of Management – Erasmus University

Tine De Moor – Professor Social Enterprise &
Institusjoner for kollektiv handling, Erasmus University
Rotterdam.

Rotterdam School of Management– Rotterdam School of Managements primære fokus er å utvikle bedriftsledere med internasjonale karrierer som kan bli en kraft for positiv endring ved å føre deres innovative tankesett inn i en bærekraftig fremtid.

Hva er institusjoner for kollektiv handling?

Institusjoner for kollektiv handling er organisasjoner dannet nedenfra og opp av de umiddelbare interessentene, hvis mål er å arbeide sammen for å forfølge personlige (materielle) og samfunnsmessige interesser. Historisk sett fortsetter institusjoner for kollektiv handling å dukke opp. Når det er et felles behov, kan folk organisere seg for å i fellesskap ordne det behovet. Normalt er tilstrekkelighet et prinsipp, deltakerne trenger ikke eller tar mer enn det som er nødvendig. Ofte er det forskrifter rundt tilstrekkelighetsprinsippet. Overskudd fordeles ut fra behov, ikke ønsker. Dette er allmenningens prinsipper.

Hva er status quo i dag?

På dette stadiet er det viktigste å gjenkjenne mangfoldet mellom initiativer og deres kontekster. Det er ikke én enkelt tilnærming. Kooperativer tilbyr for eksempel forskjellige måter å holde den sosiale og økonomiske avkastningen i løkken. I energiproduksjon er sosial avkastning vanligvis et biprodukt som kommer på et senere tidspunkt. Mens i helsekooperativer er den sosiale avkastningen mer relevant fra starten av.

Hvordan kan institusjoner for kollektiv handling muliggjøre sunne forretningsmodeller for fornyelse av byarv?

Det kan være til stor hjelp hvis samfunnet virkelig kan utnytte kulturminnet. Det er et eksempel på en skolebygning som ble brukt til undervisning på dagtid, og til workshops for lokale gründere om kvelden. Delingsøkonomien er virkelig en god mulighet for å gjøre ulike forretningsmodeller mulig. Dette krever en god inventarisering av behovene til de ulike brukerne. Kan folk finne hverandre i de forskjellige funksjonene? Finansiering er ikke bare kollektiv kapital, men også å unngå kostnader.

Hva er utfordringene?

Å undervurdere de faktiske kostnadene ved å vedlikeholde arv er en risiko. Innbyggerkollektiver må lage realistiske planer. Tjenestemenn bør ta hvert enkelt borgerkollektiv på alvor. Men forvent også at disse kollektivene tar fornyelsen av arven på alvor. Tillit er et sentralt tema. Tror de offentlige institusjonene og finansierne på fellesskapet? Og vice versa? Tjenestemenn er også borgere til syvende og sist. Dessuten har de mest aktive innbyggerne en tendens til å være de mer privilegerte, og myndighetene bør sørge for at fornyelse av arv skjer inkluderende.

Fokus : Institusjoner for kollektive handlinger

Kollektiv handling "består av alle anledninger der sett med mennesker forplikter samlede ressurser, inkludert deres egen innsats, til felles innsats" (Tilly og Tilly, 1981). Det er imidlertid ikke uvanlig at medlemmer av disse organisasjonene også har vært involvert i protestbevegelser, som for eksempel i mange urbane og landlige opprør i senmiddelalderens lavland (se f.eks. det flamske slaget ved Spurs (1302)), men mange flere eksempler kan bli funnet.

Foruten å fastsette regler for å regulere ressursbruken, er tilgangen til institusjonen vanligvis strengt regulert. Mens kollektiv handling i vid forstand kan involvere store masser av anonyme individer, institusjoner for kollektiv handling er preget av eksklusivitet: bare de som oppfyller visse betingelser kan bli medlem.

Eksempler på institusjoner for kollektive handlinger er Commons, Guilds, Waterboards, Beguinages, Cooperatives.

kilde: www.collective-action.info