Hacking ADHD - Strategier for den moderne utvikleren | Ledger

Hacking ADHD – Strategier for den moderne utvikleren | Ledger

Tidsstempel: 14. november 2023 12:18
Kilde node: 2972699
Introduksjon

Etter å ha slitt mye med min mentale helse (angst, depressiv tilstand) i flere år, ble jeg diagnostisert med Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, ofte kjent som ADHD, i en alder av 44. Denne diagnosen sjokkerte meg mye: Jeg var t et vilt barn var jeg faktisk til og med en god elev. Ved hjelp av terapeuten min var jeg i stand til å forstå at ADHD kan ha flere former og at det kan forbli udiagnostisert til voksen alder. Siden den gang har jeg prøvd mange teknikker for å overvinne det og gjøre det beste ut av det i mitt profesjonelle liv. Denne artikkelen oppsummerer det jeg har lært så langt.

Hva er ADHD?

Ansvarsfraskrivelse: Jeg er ikke psykiater eller nevrolog, så denne beskrivelsen er sikkert ufullstendig

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som rammer både barn og voksne. I følge American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), er ADHD preget av et vedvarende mønster av uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet-impulsivitet som forstyrrer funksjon eller utvikling.

ADHD manifesterer seg annerledes hos individer:

  • Noen mennesker har hovedsakelig symptomer på uoppmerksomhet. 
  • Andre har for det meste symptomer på hyperaktivitet-impulsivitet. 
  • Noen har en kombinasjon av begge. 

Mens alle noen ganger kan oppleve uoppmerksomhet, ufokusert motorisk aktivitet og impulsivitet, tåler personer med ADHD mer alvorlige og hyppigere forekomster av denne atferden. Disse manifestasjonene kan forstyrre eller redusere kvaliteten på hvordan de fungerer sosialt, på skolen eller i en jobb.

Å ikke diagnostisere og håndtere ADHD kan føre til en rekke komplikasjoner, inkludert angst, utbrenthet eller depresjon.

Det er ikke uvanlig at ADHD forblir udiagnostisert til voksen alder, som min erfaring viser. Mange voksne oppdager at de har ADHD først etter at barna deres er diagnostisert, noe som fører til at de gjenkjenner lignende mønstre i sin egen atferd.

Flere faktorer bidrar til sen diagnose:

  • Coping Mechanisms: Gjennom årene utvikler voksne ulike mestringsstrategier som kan maskere ADHD-symptomer. For eksempel kan noen stole overdrevent på kalendere, gjøremålslister eller alarmer for å kompensere for glemsel.
  • Ulike omgivelser: Overgangen fra strukturerte utdanningsmiljøer til mindre strukturerte arbeidsmiljøer kan avsløre skjulte ADHD-symptomer. På skolen kan hyppige tester og umiddelbare frister faktisk tjene som stillas for personer med ADHD. Derimot kan langsiktige prosjekter og selvledelse i et arbeidsmiljø avsløre utfordringer i planlegging og vedvarende fokus.
  • Mindre tilsyn: I motsetning til barn, som konstant blir observert av lærere og foreldre, har voksne generelt mindre tilsyn. Dette betyr at symptomene kan gå ubemerket hen, spesielt hvis de ikke viser seg som forstyrrende atferd.
  • Samfunnsstigma: Stigmaet rundt ADHD kan avskrekke folk fra å søke diagnose og behandling. Det er en vanlig misforståelse at ADHD er en "barndomsforstyrrelse", eller bare mangel på viljestyrke, som kan få voksne til å nøle med å konsultere helsepersonell.
  • Vanlige feildiagnoser: ADHD-symptomer kan noen ganger feiltolkes som tegn på depresjon eller angstlidelser. Rastløsheten og vanskeligheten med å fokusere assosiert med ADHD kan føre til en feildiagnose, spesielt hvis andre symptomer som impulsivitet er mindre tydelige. En grundig evaluering er avgjørende for en nøyaktig diagnose.
ADHD som et tveegget sverd for utviklere

ADHD blir ofte sett gjennom en negativ linse, men det er viktig å erkjenne at lidelsen ikke bare gir utfordringer, men også sine egne fordeler.

Fordeler
  • Hyperfokus: En av de paradoksale fordelene med ADHD er evnen til å hyperfokusere på oppgaver som du synes er genuint interessante eller givende. Dette kan være spesielt gunstig i koding, der det å være "i sonen" kan føre til høye produktivitetsnivåer.
  • Kreativ problemløsning: ADHD-hjernen er ofte svært kreativ og i stand til å tenke ut av boksen, noe som kan være uvurderlig i programvareutvikling der nye løsninger ofte er nødvendige.
  • Rask tilpasning: Mange mennesker med ADHD trives i dynamiske miljøer som ville overveldet andre. Teknologiens raskt skiftende natur kan derfor være en ideell lekeplass for utviklere med ADHD.
Utfordringer
  • tids~~POS=TRUNC: ADHD kan gjøre det vanskelig å måle hvor lang tid en oppgave vil ta, noe som fører til utsettelse og rush i siste liten. Dette kan være spesielt utfordrende i utviklingsprosjekter med stramme tidsfrister.
  • Organisatoriske ferdigheter: Å holde styr på flere kodebaser, feilsøke og til og med huske å kommentere kode kan være mer utfordrende når du har ADHD.
  • Konsistens: Selv om du kan utmerke deg på visse oppgaver, kan variasjonen i ytelse være et problem. Noen dager kan være utrolig produktive, mens andre er preget av distraksjoner og mangel på fokus.

Å forstå kompleksiteten til ADHD er avgjørende for å tilpasse arbeidsmiljøet og strategiene for å utnytte dens styrker og samtidig redusere svakhetene.

Forstå ADHD-hjernen

Når det gjelder ADHD, kan forståelsen av de nevrologiske faktorene som spiller, gi verdifull innsikt i å håndtere tilstanden effektivt. En nevrotransmitter som spiller en betydelig rolle i ADHD er dopamin. Dette kjemikaliet er ansvarlig for å regulere humør, fokus og oppmerksomhet. I ADHD-hjernen er dopaminnivåene ofte lavere enn gjennomsnittet, noe som kan resultere i et konstant søk etter stimulering.

Dopamin og motivasjon

"Jeg har motivasjonsproblemer til jeg har deadline," er hvordan jeg ofte beskriver forholdet mitt til oppgaver. Dopamin fungerer som en motivator, og oppfordrer oss til å nå mål og fullføre oppgaver. Imidlertid gjør dens knapphet i ADHD-hjernen at det haster ofte først når en tidsfrist nærmer seg. Dette fører til rush i siste liten som enten kan være ekstremt produktive eller fryktelig stressende.

Hyperfokus

Et annet vanlig fenomen blant personer med ADHD er hyperfokus. Selv om det kan virke kontraintuitivt, kan de med ADHD noen ganger fokusere så intenst på en oppgave at de mister all oversikt over tid. Jeg har funnet meg selv fordypet i oppgaver, sikte på perfeksjon, i den grad timene flyr forbi ubemerket. Selv om dette kan være en fordel i oppgaver som krever dyp konsentrasjon, kan hyperfokus også bli et ansvar når du forsømmer andre viktige oppgaver.

perfeksjonisme

Etter min erfaring må ting enten være perfekt eller ikke gjøres i det hele tatt. Denne perfeksjonismen kan delvis tilskrives hvordan ADHD-hjernen er koblet til. Vi lengter etter dopamintreffet som kommer av å fullføre en oppgave perfekt, som ofte fører til at vi bruker mer tid på et prosjekt enn først planlagt, og finjusterer hver detalj.

Ved å gjenkjenne disse egenskapene og deres underliggende nevrokjemiske årsaker, kan vi utvikle strategier og velge de riktige verktøyene for å hjelpe oss med å håndtere symptomene våre mer effektivt.

Skape og navigere i et ADHD-vennlig arbeidsmiljø

I et felt som programvareutvikling, hvor fokus og oppmerksomhet på detaljer er avgjørende, kan arbeidsmiljøet enten gjøre eller ødelegge produktiviteten din. Når du har ADHD, er det ikke bare nyttig, men viktig å lage et miljø som passer din unike kognitive profil.

Sette opp et stimulerende arbeidsområde

Den ideelle arbeidsplassen for noen med ADHD er ikke nødvendigvis minimalistisk eller rotfri. Det er et rom som gir stimulering uten å bli distraherende. For meg har det å ha flere skjermer vært en gamechanger; det lar meg spre oppgavene mine synlig og bytte mellom dem etter behov uten å miste oversikten.

Open Office vs. Remote Work: ADHD-perspektivet

Mens det åpne kontoroppsettet ofte får ros for å fremme samarbeid, kan det være et minefelt av distraksjoner for noen med ADHD. Fjernarbeid gir friheten til å skreddersy miljøet til dine behov, men kommer med sine egne utfordringer som isolasjon.

Gå inn i Hybrid Setup: The Best of Both Worlds

Et hybrid arbeidsoppsett kan være den gyldne middelvei, og gir deg fleksibiliteten til å jobbe eksternt når du trenger å henge deg ned og fokusere, samtidig som du tilbyr muligheten til å komme inn på et kontor for teamarbeid og sosial interaksjon. For en som meg, som trives i ulike settinger avhengig av oppgaven, er dette ideelt.

  • Fokusdager: Velg fjernarbeid på dager når du trenger å dykke dypt inn i kode eller ta på deg oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet.
  • Samarbeidsdager: Velg kontormiljøet når agendaen innebærer idédugnad, teammøter eller prosjektstart.

Ved aktivt å velge arbeidsmiljø basert på dine daglige eller ukentlige behov, tar du kontroll over produktiviteten din uten å ofre samarbeid eller fokus.

Asynkron kommunikasjon

Umiddelbar, synkron kommunikasjon kan være effektiv for rask beslutningstaking, men kan være et mareritt når du prøver å fokusere. Tenk på disse asynkrone kommunikasjonsmetodene som gir deg tid og rom til å konsentrere deg uten konstante avbrudd:

  • Planlagte oppdateringer: Erstatt hyppige statusmøter med planlagte skriftlige oppdateringer gjennom plattformer som Slack eller Microsoft Teams.
  • Teknisk dokumentasjon: Bruk wikier, delte dokumenter eller verktøy som Confluence for å holde lett tilgjengelig og oppdatert informasjon uten å kreve umiddelbar oppmerksomhet.
  • Diskusjonstråder: Plattformer som tillater trådede samtaler, som Slack-tråder eller foruminnlegg, kan la deg delta i diskusjoner i ditt eget tempo.
  • Utstedelsessporere: Verktøy som JIRA eller GitHub Issues kan holde alle oppdatert uten å trenge et møte for å diskutere fremgang eller blokkere.
  • Video meldinger: Innspilte videooppdateringer er en undervurdert metode for å levere kompleks informasjon. Verktøy som Loom lar deg lage raske videoer som teammedlemmer kan se når det passer dem best.
  • Amazons stille møteteknikk: Amazon har popularisert «Silent Meeting»-tilnærmingen, der deltakerne leser et seks-siders notat ved starten av møtet i fullstendig stillhet. Dette gir mulighet for dype, fokuserte tanker før du går videre til en diskusjon. Det er en utmerket måte å sikre at alle er på samme side (bokstavelig talt og billedlig talt), og den respekterer individuelle oppmerksomhetsspenn.

Ved å bruke disse asynkrone metodene kan du holde teamet i løkken uten å forstyrre din eller andres flyttilstand.

Administrere avbrudd i teaminnstillinger

Avbrudd kan skape kaos på alles fokus, men de er spesielt skadelige for personer med ADHD. I teamet mitt har vi en fleksibel tilnærming som lar hver enkelt styre sin egen fokustid. Teammedlemmer oppfordres til å sperre av perioder i deres kalendere, slå av varsler eller gjøre hva som helst annet er nødvendig for å opprettholde fokus i arbeidstiden.

For å balansere behovet for individuelt fokus med fordelene ved teaminteraksjon, har vi en stående "Virtuell kaffe"-avtale hver dag kl. 4. Oppmøte er ikke obligatorisk, men det er en åpen invitasjon til å pause, følge med og diskutere alt fra arbeidsfremgang til den nyeste Netflix-serien. Denne tilnærmingen fremmer en følelse av fellesskap uten å pålegge noens fokuserte arbeidstid.

Ved å ta i bruk denne strategien sikrer vi at alle har handlingsrommet til å jobbe på en måte som passer deres oppmerksomhetsspenn og kognitive stil, samtidig som de opprettholder fordelene med teamsamhold.

Selvledelsesstrategier og -verktøy: Håndtering av ADHD-symptomer

Å navigere i ADHDs unike utfordringer og fordeler har ført til at jeg stoler på et utvalg av verktøy og strategier som utgjør min personlige teknologistabel og selvledelsesteknikker. La oss dykke inn:

Obsidian: Kommandosenteret for min dag

Obsidian er ikke bare en notatapp for meg; det er hjørnesteinen i min daglige organisasjon. Slik bruker jeg funksjonene:

  • Daglige notater: Hver morgen starter jeg dagen med å planlegge den i en egendefinert mal som viser Google Kalender-hendelser og Todoist-oppgavelisten.
  • Jira Integrasjon: Notater genereres automatisk for hver Jira-billett jeg jobber med, noe som forenkler prosessen med å logge arbeidsdetaljer.
  • Google Kalender-integrasjon: Møtenotater opprettes automatisk for hvert møte jeg deltar på, og holder meg organisert.
  • Readwise & Pocket: Jeg holder styr på bokkommentarer og artikler som skal leses via Readwise og Pocket-integrasjoner.
  • Google-kontakt: Jeg kan knytte personer jeg jobber med i notatene mine, og hjelpe meg med å knytte forbindelser mellom oppgaver og interessenter.
  • Andre emner: Jeg lager også notater om en myriade av andre emner (som utkast til dette blogginnlegget) og kobler dem til mitt daglige notat.
  • Slutt-på-dagen gjennomgang: Ved dagens slutt går jeg tilbake til mine daglige notater, skifter uferdige oppgaver og legger til eventuelle oversett elementer.
Tidsstyring: Gjennomfør kraft med Reclaim.ai

Jeg sverger til Gjenvinne.ai for å administrere tiden min. Den planlegger automatisk fokustid for meg – noen økter er "beskyttet", noe som betyr at de ikke kan slettes eller flyttes, mens andre tilbyr mer fleksibilitet. Det blokkerer til og med tid for lunsj og korte "dekompresjonspauser" etter møter.

Kommunikasjon: Mestring av Slack

Jeg får mest mulig ut av Slacks "Minn meg på det senere" trekk. Hvis jeg er midt i noe og blir avbrutt av en Slack-melding, setter jeg rett og slett inn en påminnelse om å gå tilbake til den senere.

Fokushjelp: Still inn med Brain.fm

Når det er på tide å bøye seg, slår jeg på Brain.fm. Jeg bruker det til og med nå. Jeg elsker spesielt funksjonen "intervalltimer", som bruker Pomodoro-teknikken for å veksle mellom fokustid og korte pauser.

Ved å bruke denne teknologistabelen og disse strategiene har jeg ikke bare klart å administrere, men utnytte ADHD-en min. Hver brikke i dette puslespillet tar for seg spesifikke symptomer, og transformerer det noen kan se som utfordringer til muligheter for produktivitet og suksess.

Konklusjon: Gjør ADHD-utfordringer til styrker i programvareutvikling

Som en som ble diagnostisert med ADHD som 44-åring, har jeg sett pris på både kampene og fordelene det gir til mitt yrkesliv. Ved å forstå den underliggende nevrologien til ADHD og vedta et målrettet sett med verktøy og strategier, har jeg klart å gjøre det mange oppfatter som et tilbakeslag til en unik verktøykasse for suksess. Fra tilpasset planlegging og asynkron kommunikasjon til å utnytte fokus og hyperfokus, kan reisen min få gjenklang hos mange utviklere som står overfor lignende utfordringer.

Viktigheten av psykisk helse

Det er viktig å understreke den kritiske rollen til psykisk helsevern. ADHD kan ofte eksistere side om side med andre psykiske lidelser som angst eller depresjon, og belastningen det tar kan være betydelig. Nøl derfor aldri med å søke profesjonell hjelp fra psykiatere, psykologer eller terapeuter. Ditt mentale velvære er avgjørende, og eksperter kan gi en strukturert tilnærming til å håndtere ADHD-symptomer.

ADHD er ikke en "one-size-fits-all" tilstand, men strategiene og verktøyene som er diskutert her kan tilby et godt utgangspunkt for programvareingeniører som ønsker å få mest mulig ut av arbeidsdagene sine. Husk, med riktig tilnærming og miljø kan ADHD være en styrke, ikke bare en utfordring.

Kreditt: Bilder generert av OpenAIer DALL-E.

Raphael LEMAITRE

Senior stabsingeniør

Tidstempel:

Mer fra Ledger