EU-nasjoner krangler om hvor de kan kjøpe fersk ammunisjon til Ukraina

EU-nasjoner krangler om hvor de kan kjøpe fersk ammunisjon til Ukraina

Tidsstempel: 28. april 2023 3:13
Kilde node: 2616751

ROMA — Som EU finner ut hvordan de skal bruke 1 milliard euro på kuler og skjell for Ukraina vekker oppbyggingen av en massiv pengebunke med våpen den vil bruke debatt om blokkens nyoppdagede appetitt på våpenkjøp.

EU er bedre kjent for handelsavtaler og jordbrukssubsidier, og har nå en krigskiste på 8 milliarder euro, kjent som European Peace Facility, som den bruker til å bevæpne Russlands naboer, og kompenserer EU-stater som donerer stridsvogner, fly og våpen til Kiev – og kjøper nå ammunisjon til Ukraina.

Spørsmålene kommer imidlertid raskt, og starter med en viktig gåte: Bør pengene brukes på produsenter i EU-statene som leverer pengene, eller brukes hvor som helst som sikrer raske kjøp, selv om det betyr amerikanske produsenter?

Raske kjøp har vært sentralt i løftet som ble gitt av blokken i mars om å gi én million gjenstander ammunisjon til Ukraina innen 12 måneder, ettersom landets jagerfly kommer til kort foran en forventet motoffensiv mot invaderende russiske styrker.

For å oppnå det øremerket EU-rådet 1 milliard euro fra fredsanlegget for å delvis kompensere EU-medlemmer som donerer lagrene sine til Ukraina og ytterligere 1 milliard euro til felles anskaffelse av ny ammunisjon.

Men mens Frankrike har sagt at de foretrekker å se anskaffelsene på 1 milliard euro gjøres i Europa, har Polen presset på for ingen grenser for hvor pengene brukes, sa Jean-Pierre Maulny, nestleder ved den franske tenketanken IRIS og vitenskapelig koordinator for sin ARES forsvarsforskningsgruppe.

"Frankrike mener det ikke er noe problem å få tak i denne mengden ammunisjon fra europeiske leverandører, men Polen er ikke enig," sa han og la til at materialet kan leveres av Finland, Frankrike, Tyskland og Tsjekkia.

En grunn til diskusjonen er at EU fortsatt skriver reglene etter hvert som det blir vant til å bli våpenkjøper.

Fredsfasiliteten ble opprettet i mars 2021, og fikk et budsjett på 5 milliarder euro og finansierte væpnede styrker i land som Nord-Makedonia, Moldova, Nigeria, Jordan og Georgia.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, ble budsjettet styrket da fondet fokuserte på å hjelpe Kiev, og står nå på i underkant av 8 milliarder euro for perioden 2021-2027.

Kompensasjon til EU-stater som donerer forsvarsmateriell til Ukraina er nå i gang, og Slovakia sier for eksempel at de håper å motta rundt 200 millioner euro fra fondet etter overlevere settet inkludert 13 ute av drift Mikoyan MiG-29 jagerfly.

"EPFs hovedmål er å styrke Europas forsvarskapasitet, så selvfølgelig ville det vært best om midlene ble brukt til å utvikle europeisk forsvarsproduksjon," sa Tomasz Smura, leder av forskningskontoret til den Warszawa-baserte tenketanken Casimir. Pulaski-stiftelsen

"Naturligvis tar EUs største land, som også er store våpenprodusenter, skritt for å sikre at refusjonene først og fremst brukes til å forsterke den europeiske forsvarsindustrien," sa han.

Refusjonsutbetalinger har kommet under lupen nylig etter en Politico-rapport i mars antydet at Estland hadde brukt en verdiberegning av donert utstyr som unødig beskattet kollektive kasser, og fakturerte EPF for kostnadene for sammenlignbare nye sett.

Den estiske regjeringen benektet enhver forseelse og sa at den hadde handlet i samsvar med refusjonspolitikken.

Og når det gjelder Slovakias krigsflytransaksjon, kunngjorde forsvarsminister Jaroslav Nad å ha mottatt et amerikansk tilbud om 12 Bell AH-1Z angrepshelikoptre til 340 millioner dollar som en Associated Press-artikkel beskrev som "kompensasjon" for Ukraina-donasjonen.

Den 15. november i fjor utstedte EU en regel om at utdelte kompensasjonspenger ikke måtte brukes i blokken – de kunne også brukes til å kjøpe de fleste produkter i USA.

En talsperson for EU sa til Defense News, i detaljer om avgjørelsen, "EUs medlemsland har blitt enige om en rekke regler, spesielt når gjenstandene er på EUs felles militærliste, som begrenser deres opprinnelse til EU, medlemsland og en rekke av ikke-EU-land, inkludert USA"

De andre ikke-EU-landene inkluderer Norge, Canada, Israel, Sør-Korea, Storbritannia og andre, la talspersonen til.

EUs felles militærliste, som er en lang liste over forsvarsprodukter underlagt EUs eksportregler, inkluderer våpen, haubitser, kanoner, mortere, antitankvåpen, rifler, raketter, missiler, bomber, skip, fly, droner, stridsvogner og pansrede kjøretøy.

Det inkluderer også ammunisjon. Men i mars, da EU-rådet ga anbefalinger for å fremskynde det felles ammunisjonskjøpet for Ukraina ved bruk av midler fra fredsanlegget, uttalte det: «Rådet oppfordrer videre medlemslandene til i fellesskap å anskaffe 155 mm ammunisjon og, hvis det blir bedt om det, missiler for Ukraina på raskest mulig måte før 30. september 2023 fra den europeiske forsvarsindustrien (og Norge).»

En EU-kilde som forklarte hvorfor anbefalingen utelukket amerikanske kjøp til tross for fredsfasilitetens regler som tillater slike kjøp, uttalte seg på betingelse av anonymitet for å diskutere sensitive overveielser, og fortalte Defence News at reglene var utviklet for å hjelpe væpnede styrker rundt om i verden som hadde fordel av fondet. og kanskje trengte å kjøpe fra utenfor EU.

De enorme summene som var involvert i ammunisjonskjøpet, betydde i mellomtiden at pengene var bedre brukt i EU, hevdet kilden.

"Det er imidlertid en anbefaling og blir nå diskutert," sa han.

EU-talspersonen la til: «EPF er et instrument i hendene på medlemslandene. De bestemmer hvordan EPF brukes.» Talsmannen beskrev pågående diskusjoner som konfidensielle.

"Jeg kan se hvorfor medlemsland ville være ukomfortable med å sette penger i en pott som subsidierer amerikansk industri, men virkeligheten biter hvis din egen industri ikke kan oppfylle kravet raskt nok," sa Daniel Fiott, analytiker ved Center for Security, Diplomacy and Strategi (CSDS) til Brussels School of Governance.

Jaroslaw Adamowski i Warszawa bidro med denne rapporten.

Tom Kington er Italia-korrespondent for Defense News.

Tidstempel:

Mer fra Forsvarsnyheter