Kan bare tre politiske spaker utløse en kaskade av klimahandlinger?

Publisert av Platon

Følgere: 0

Det ville være latterlig å antyde at det var en enkel løsning på klimakrisen. Som mange kommentatorer har bemerket, er det ingen sølvkule for å takle karbonutslipp.

Likevel er det også sant at overalt hvor du ser, fra nasjonal politikk og helt ned til individuell hverdagsadferd, er det mange relativt enkle justeringer og endringer som, hvis alle slått sammen, kan utgjøre et betydelig og permanent innslag i globale utslipp. .

Og det er også slik at visse sektorer av økonomien har en langt større negativ innvirkning på planetens biosfære enn andre. Så det er naturlig at å fokusere avkarboniseringsinnsatsen på bare en håndfull av disse karbonintensive sektorene kan ha en overdimensjonert innvirkning på den globale overgangen til netto null. Den grunnleggende ideen utgjør neppe en enkel løsning, selvfølgelig, men den tilbyr i det minste et effektivt rammeverk for å nærme seg de eksistensielle risikoene den globale økonomien står overfor.

Det er i store trekk hypotesen som ligger til grunn en stor ny samarbeidsstudie publisert av en gruppe eksperter ved University of Exeter, ingeniørkonsulentfirmaet Systemiq, World Resources Institute og Bezos Earth Fund. Dens iøynefallende påstand er at samordnet handling rettet mot bare tre "superutnyttelsespunkter" kan utløse en kaskade av dekarbonisering i sektorer av økonomien som genererer 70 prosent av verdens klimagassutslipp.

Dessuten kan det vise seg å være overraskende enkelt å utnytte disse tre superutnyttelsespunktene. Rapporten argumenterer for at bare tre retningslinjer - mandater for salg av elektriske kjøretøy; mandater som krever at grønn ammoniakk brukes til å produsere landbruksgjødsel; og offentlige anskaffelser av plantebaserte proteiner - kan ha en bemerkelsesverdig katalyserende innvirkning på den globale netto null-overgangen.

Det kan drive avkarbonisering ikke bare innen veitransport, landbruk og mat, men akselerere overgangen til netto-nullutslipp i 10 av verdens høyest utslippssektorer.

Disse tre intervensjonene, hevdes det, kan resultere i enorme, bredere innvirkninger på økonomien, drive avkarbonisering ikke bare innen veitransport, landbruk og mat, men akselerere overgangen til netto nullutslipp i 10 av verdens høyest utslippssektorer.

"Når tiden renner ut, er det behov for å bli målrettet," sa Mark Meldrum, Systemiq-partner og hovedforfatter av rapporten. "Rapporten vår setter søkelyset på viktige muligheter for å gjennomføre endringer som kan gi enorme avkastninger når det gjelder avkarbonisering. Den identifiserer positive vippepunkter i sektorene med høyest utslipp i den globale økonomien, og analyserer betingelsene som kreves for å utløse dem. Hvert super-leverage-punkt som krysses øker sjansen for å krysse andre, og kan sette i gang en kaskade av positive vippepunkter for å styre oss bort fra en klimakatastrofe.»

Rapportens begrunnelse er enormt overbevisende. Å akselerere utviklingen og utrullingen av elbiler vil ikke bare redusere karbonisering av veitransport, men også redusere kostnadene for batterier som kan bidra til å øke utbredelsen av fornybar energi over hele verden. En større overflod av billigere, pålitelig fornybar energi kan i sin tur bidra til å kutte kostnader og øke kapasiteten for å produsere grønt hydrogen, en stadig mer attraktiv løsning for dekarbonisering av stålproduksjon, skipsfart og - et annet identifisert innflytelsespunkt - grønn ammoniakk i landbruket.

Fremskritt innen EV-teknologi bør også bidra til å levere elektriske båter, ferger, anleggsmaskiner og til og med fly, og drive avkarbonisering over hele transportsektoren som helhet.

Vippepunktet for at elbiler blir det mest attraktive, rimelige og tilgjengelige alternativet er svært nær i mange avanserte økonomier.

Dessuten er vippepunktet for at elbiler blir det mest attraktive, rimelige og tilgjengelige alternativet svært nær i mange avanserte økonomier. I Kina øker salget og eksporten av elbiler, mens de i Norge allerede dominerer bilmarkedet. I Storbritannia og andre deler av Europa er elbiler det raskest voksende segmentet av bilmarkedet, med mange land forpliktet til å fase ut salg av fossile drivstoffbiler i løpet av det neste tiåret.

På samme måte argumenterer rapporten for at påbud om bruk av grønn ammoniakk – produsert ved bruk av grønt hydrogen laget med fornybar elektrisitet – som erstatning for fossilt brensel som brukes til å lage landbruksgjødsel kan være en svært effektiv måte å sette i gang den bredere veksten av hydrogenet. markedet, hevder rapporten. Lavkarbonhydrogen har i økende grad blitt utpekt som en potensiell løsning for å dekarbonisere en rekke industrier og prosesser, men produksjonskapasiteten er langt fra å oppskaleres for å møte etterspørselen i dag. Som sådan antyder rapporten at landbruksgjødsel kan ha nøkkelen til å låse opp et bredere grønn ammoniakkmarked, og redusere kostnadene for bruk i frakt, stålproduksjon, energilagring og andre industrielle applikasjoner.

Til slutt fremhever rapporten det enorme potensialet til plantebaserte proteiner som alternativer til kjøttprodukter, og argumenterer for at hvis disse vegetabilske produktene kan slå animalske proteiner på pris, mens de i det minste matcher dem på smak og tekstur, kan det forandre arealbruk - og reduserer derfor utslippene av klimagasser — over hele verden.

Regjeringene har hittil vært motvillige til å oppmuntre folk til å spise mindre kjøtt eller innføre politikk som kjøttavgifter. Men rapporten argumenterer for at ved ganske enkelt å utnytte offentlige anskaffelser til å kjøpe flere plantebaserte "kjøtt"-alternativer for skoler, sykehus, råd og offentlige avdelinger, kan beslutningstakere bidra til å øke forbrukernes opptak av disse produktene samtidig som de reduserer kostnadene. Hvis regjeringer og råd byttet til plantebaserte proteiner over hele verden, kan det potensielt frigjøre 988 millioner til 1.9 milliarder dekar land, tilsvarende 7 til 15 prosent av det globale jordbruksarealet i dag, anslår rapporten. Det kan igjen bidra til å redusere insentivet for bøndene til å rydde skog for å gjøre plass for dyrelandbruk massivt, og etterlate langt mer land til dyreliv og naturlige karbonavløp.

Hvis disse vegetabilske produktene kan slå animalske proteiner på pris, samtidig som de i det minste matcher dem på smak og tekstur, kan det forandre arealbruk - og derfor redusere klimagassutslippene - over hele verden.

Rapportens sentrale påstand er at netto null-overgangen er mindre som en dominoeffekt som går i en enkelt retning og mer som måten en håndfull småstein skaper flere ringvirkninger som kan krysse vidden av en hel innsjø.

"Høyemitterende sektorer av økonomien eksisterer ikke isolert - de er dypt sammenkoblet, og nullutslippsløsninger kan påvirke overganger i flere sektorer samtidig," forklarte en annen av rapportens forfattere, Simon Sharpe, økonomidirektør i Climate Champions Team og tidligere visedirektør for politiske kampanjer i den britiske regjeringens COP26-enhet.

Det er noen nyere historisk presedens som støtter dette. Rapporten argumenterer for at "vippepunktet" for vind- og solkraft allerede er nådd, med disse teknologiene som står for mer enn 75 prosent av den nye globale kraftkapasiteten i fjor - resultatet av en reise i løpet av det siste tiåret eller så som har bidratt til å akselerere nedgangen til kullindustrien i USA og Storbritannia. Modenheten til fornybarindustrien katalyserer fremgang innen elektriske kjøretøy, hydrogen, grønne bygninger, smarte teknologier og andre områder mens myndigheter og bedrifter forbereder seg på en æra med overflod av ren energi. Rapporten argumenterer for at å nå lignende vendepunkter i bruken av elbiler, plantebaserte proteiner og grønn ammoniakk kan føre til en rask akselerasjon i avkarboniseringsinnsatsen over hele økonomien.

Forskere ved University of Exeter bak rapporten har lenge engasjert seg i ideen om "positive vippepunkter" for klimatiltak, og fremhever spesielt den raske fremmarsjen av fornybare energiteknologier og elektriske kjøretøyer (EV-er), og evnen til disse endringene til å utløse ytterligere "oppoverskalerende tipping-kaskader" som da vil akselerere global adopsjon.

"For meg er dette sannsynligvis den eneste måten nå at vi kan få den typen endringshastighet vi tror vi trenger for å nå målet om å begrense global oppvarming til godt under 2 C[elsius] og et sted nær 1.5 C," klimaforsker professor Tim Lenton, direktør for Global Systems Institute ved University of Exeter - og hovedforfatter av rapporten - fortalte oss i fjor. "Og jeg tror det samme argumentet vil gjelde for andre mål som å reversere nedgangen i biologisk mangfold og prøve å bli såkalt "naturpositiv" innen 2030. Det krever vippepunkter - selvakselererende endring. Det er nettopp derfor jeg fokuserer på dette, for det kan skje, og det skjer faktisk på den måten.»

Målet er å presse utviklingen og distribusjonen av disse teknologiene mot "tipping points" der de blir "det rimeligste, mest tilgjengelige og attraktive valget" innen 2030.

Det er et konsept som vinner betydelig gjennomslag blant beslutningstakere og bedriftsledere. På COP26 dekker 45 nasjoner 70 prosent av verdens BNP lanserte initiativet "Glasgow Breakthrough Agenda"., med mål om å samle markeder, investorer og bedrifter for å akselerere bruken av lavkarbonstål, hydrogen, kraft, landbruk og veitransportteknologier. Målet er å presse utviklingen og distribusjonen av disse teknologiene mot "tipping points" der de blir "det rimeligste, tilgjengelige og attraktive valget" innen 2030. Håpet er at ved å gjøre det kan netto null-overgangen skape 20 millioner nye arbeidsplasser og levere et løft på 16 billioner dollar til både fremvoksende og avanserte økonomier. Initiativet har fortsatt å bygge momentum, med dusinvis av regjeringer over hele verden fastsetter en rekke sektorspesifikke prioriterte handlinger på COP27-klimatoppmøtet i Egypt i fjor i et forsøk på å drive agendaen fremover.

Tilsvarende ble bare denne måneden ni ledende industriklynger i Kina, Indonesia, Japan, Spania og USA med på et initiativ ledet av Accenture, EPRI og World Economic Forum med sikte på å dele beste praksis og kunnskap for å redusere utslippene i disse tunge industrisonene.

Rapporten er utformet for å støtte slik innsats og andre initiativer som jobber for å gjøre lavkarbonløsninger til det enkle alternativet i alle sektorer, ifølge Lenton.

Han og teamet hans er fokusert på å lede et fellesskap av forskere som jobber med en fullstendig "state of tipping points"-rapport, som vil se på både positive sosioøkonomiske tipping points og negative klimatipping points i tide til årets COP28 Climate Summit i Dubai.

"Vi må finne og utløse positive sosioøkonomiske vippepunkter hvis vi skal begrense risikoen fra å skade klimavippepunkter," sa Lenton. "Denne ikke-lineære måten å tenke klimaproblemet på gir plausible grunner for håp: Jo mer som investeres i sosioøkonomisk transformasjon, jo raskere vil det utfolde seg – få verden til å "netto null" klimagassutslipp raskere."

De tre spakene identifisert av rapporten er ikke de etterlengtede sølvkulene for å løse klimaendringer, og det er heller ikke helt enkelt å trekke på dem. Mandater for elbiler, grønn ammoniakk og plantebasert mat høres relativt enkle ut, men slik politikk møter fortsatt betydelig motstand fra egeninteresser og vil kreve betydelige investeringer. Men rapporten fremhever hvor fristende nær verden kan være en netto nullutslippsøkonomi når vippepunktene i overgangen er nådd. Verden er ikke der ennå, men å trekke noen spaker på de riktige politikkområdene kan gjøre mye av det tunge løftet.