Mens Namibians skynder seg å registrere SIM-er, samler Major Telco biometriske data

Mens Namibians skynder seg å registrere SIM-er, samler Major Telco biometriske data

Kilde node: 3029865

Denne desember står innbyggerne i Namibia overfor en catch-22. Om 10 dager kan mer enn halvparten av Namibias befolkning miste telefontjenesten. Som en pris for å beholde den, har den andre halvparten overlevert sensitive biometriske data til landets fremste teleselskap.

Den rotete historien begynner med de beste intensjoner, tilbake rundt årsskiftet 2022–2023. I et forsøk på å bekjempe mobilsvindel og identitetstyveri, og generelt i tråd med internasjonale normer, startet den namibiske regjeringen et årelangt press for at alle innbyggere skulle registrere SIM-kortene sine.

De fleste av disse innbyggerne må gjøre det gjennom Mobile Telecommunications Limited (MTC), Namibias første og største leverandør av mobiltelekommunikasjon. MTC kontrollerer mer enn 90 % av markedet, og betjener over 2 millioner kunder i landet på bare 2.5 millioner, ifølge selskapets dokumentasjon.

Ved å registrere SIM-ene deres har selskapet også samlet inn kundenes ansiktsskanninger og fingeravtrykk. Det er et unødvendig tiltak som gjør personvernforkjempere bekymret.

"Nå har jeg en mobilnettverksoperatør (MNO) som har tatt biometrien min, identiteten min, og den vet hvor jeg bor," beklager Paul Rowney, styreleder for Payment Association of Namibias e-Money Forum. "Dette er verdifulle data som nå ligger i en database, og ingen vet egentlig hvordan den databasen ble til. Hva er tilsynet med disse dataene? Hvor er det lagret? Ingenting av dette er kjent."

Namibia mislykkes i å registrere SIM-kort

Namibias SIM-registreringskampanje har ikke gått etter planen.

Kommunikasjonsreguleringsmyndigheten i Namibia (CRAN) har rapportert at fra denne måneden var bare 43 % av landet — 1,043,144 av 2,463,367 totalt antall mobiltelefonbrukere — har fullført registreringen.

Dette, sier Rowney, var forutsigbart. Foruten de lange køene og byråkratiet som er involvert, "bor mange av de som ikke er registrert på landsbygda. For dem å overholde, er det ganske vanskelig. De må reise lange avstander, det koster penger - de har en tendens til å ha minst mulig penger - de må gå til et av registreringsstedene, og disse har en tendens til å være i urbane områder." Registrering krever også en offisiell hjemmeadresse, som mange landsbygdsborgere mangler.

Rowney legger til at denne uken, for å fremskynde etterlevelsen, trakk regjeringen ett trinn i prosessen: innhenting av en erklæring fra politiet før registrering.

Det fortalte en representant for departementet for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (MICT). Windhoek Observer at regjeringen til tross for dårlig tilslutning ikke vil skyve påmeldingsfristen.

I stedet vil 1. januar starte en tre måneders suspensjonsperiode, forklarte CRANs juridiske rådgiver på en pressekonferanse 15. desember. Gjennom mars vil uregistrerte numre bli suspendert. Etter tre måneder vil disse tallene gå tapt for de opprinnelige eierne.

[Innebygd innhold]

Rowney på sin side tror ikke teleselskapene vil følge en så fast holdning. "Tror du de kommer til å slå av 50 % av abonnentene sine? Det er første januar, midt i ferien, høyest inntektstid. De kommer til å ignorere det, sier han.

Det skal bemerkes at flertallet av MTC eies av staten, så vel som hele dens eneste konkurrent, Telecom Namibia.

MTCs biometriske datainnsamling

Foruten trusselen om tjenesteavbrudd, eller det teoretiske spekteret av mobilsvindel hvis planen mislykkes, er det en annen risiko for dette sene dramaet: at MTC vil få ytterligere innflytelse for å samle inn sensitive biometriske data.

Ifølge Del 6 av kapittel V i Namibias kommunikasjonslov av 2009, når de registrerer et SIM-kort, må selskaper innhente visse standard personlig informasjon som en persons navn, fødselsdato, adresse og en form for offentlig ID.

Biometriske data er ikke lovpålagt. Men som en del av registreringsprosessen har MTC-ansatte tatt bilder og fingeravtrykk av kunder. Det er uklart om selskapet har til hensikt å bruke disse dataene til et bestemt formål. Like uklart er hvordan den planlegger å lagre og sikre den.

Dark Reading har kontaktet både MTC og CRAN for ytterligere informasjon om hvor disse dataene lagres, hvordan og hvordan de beskyttes, hvis i det hele tatt.

Forvirringen forsterkes av det faktum at Namibia ennå ikke har noen lover om personvern. Dens første Lov om databeskyttelse ble utarbeidet for to år siden og går foreløpig gjennom Stortinget.

"MNO-ene fanger nå all denne informasjonen inn i databasen deres. Ikke CRANs database. Og det reiser spørsmålet: Hvem eier dataene, uansett? Eier regulatoren den? Eier regjeringen den? Eier MNO dataene?" lurer Rowney.

Tidstempel:

Mer fra Mørk lesning