Tidligere denne måneden besøkte forsvarsminister Rajnath Singh et todagers besøk til Andaman- og Nicobarøyene hvor han tok oversikt over den operative beredskapen til kommandoen og dens infrastrukturelle utvikling. På vei til de sørlige øyene i skjærgården stoppet han ved Car Nicobar Island og Campbell Bay for å vurdere grunnforholdene og samhandlet med styrkene ved Indian Naval Ship (INS) Baaz - Indias sørligste marineflystasjon. Siste stopp for besøket hans var det sørligste punktet på indisk territorium - Indira Point med utsikt over Grand Channel eller Six Degree Channel - en viktig skipsleie som brukes for passasje av internasjonal sjøtrafikk fra Vesten til Malaccastredet, og vice. -versa. Her anses en sterk tilstedeværelse av de indiske væpnede styrkene som nødvendig for å hjelpe landet bedre å realisere sin ambisjon om å bli nettsikkerhetsleverandøren i regionen.

Det er viktig å se på besøket ikke som et frittstående arrangement, men snarere som det siste tilskuddet til et mønster de siste årene. Singhs omvisning i øykjeden minner om lignende besøk av de to forsvarsministrene før ham: Nirmala Sitharaman i januar 2019, og Manohar Parrikar i august 2016 og november 2015. Bortsett fra formelle seremonier, var målet med alle tre omvisningene å gjennomgå den operative driften. beredskap fra Andaman- og Nicobar-kommandoen og samhandle med troppene som er stasjonert på disse øyene. Et lignende besøk ble også gjennomført i 2018 av forsvarsministeren Subhash Ramarao Bhamre. Disse tilbakevendende besøkene bekrefter den økende strategiske betydningen av denne øykjeden for New Delhi og har følgelig blitt supplert med dens økende investeringer i øyenes forsvars- og utviklingssektorer.

En eksklusiv utviklingsplan for militær infrastruktur på ₹ 5,650 crore ble ferdigstilt i 2019 for å styrke kapasiteten til Andaman- og Nicobar-kommandoen, og sørget for stasjonering av ytterligere militærstyrker, krigsskip, fly, missilbatterier og infanterisoldater på øyene. Parallelt blir en omfattende plan for "styrkeøkning" ved Andaman- og Nicobar-kommandoen innen 2027 også pleiet, som involverer en gradvis økning av hærens mannskap og eiendeler gjennom en forbedring av den eksisterende 108 fjellbrigaden og en ny infanteribataljon, bortsett fra andre oppgraderinger.

Etter Indias Ladakh-standpunkt med Kina, fikk disse planene en følelse av at det haster for å motvirke Kinas økende tilstedeværelse i Det indiske hav. Deretter, i 2021, ble det også rapportert om rullebaner som ble utvidet ved marinens flystasjoner; INS Kohassa i Shibpur og INS Baaz i Campbell Bay for å støtte operasjoner med store fly. India har også engasjert seg i forsøk på å opprettholde samarbeidssikkerhet på øyene, for eksempel Japan-USA "fishhook" eller Sound Surveillance System, en kjede av sensorer designet for å spore ubåter. Dette vil skape en motmur mot kinesiske ubåter i Andamanhavet og det dype Sør-Kinahavet, spesielt med likesinnede nasjoner som jobber sammen om å dele etterretning.

Andaman- og Nicobarøyene, som avgrenser Bengalbukta fra Andamanhavet, er ideelt plassert for å opprettholde stabilitet i begge disse kritiske maritime områdene. Disse har blitt identifisert som "primære områder av interesse" av den indiske marinen i den indiske maritime sikkerhetsstrategien. Militarisering av Andaman- og Nikobarøyene er også nødvendig for å beskytte de mange skipsrutene den går rundt, ettersom blokkeringer i disse chokepointene ville skade både innenlandsk og global handel. Øyene er også unikt posisjonert for India for å gjennomføre overvåkingsoperasjoner og overvåking i Malaccastredet for å sikre navigasjonsfrihet i disse farvannene. Dette er spesielt nyttig i møte med Kinas selvhevdende forsøk på å overvinne Malacca-dilemmaet – Beijings frykt for en maritim blokade i stredet.

Men selv om det er sant at Indias forsvarsstillinger på øyene i stor grad er drevet av Kinas selvsikker oppførsel i Det indiske hav, ville det være utilstrekkelig å anta at alle forsøkene stammer fra pågripelser. Snarere bør disse tolkes innenfor det mye bredere spekteret av landet som søker større prominens i Indo-Stillehavet, og derved forsøke å utnytte øyenes strategiske posisjon til å fremstå som nettosikkerhetsleverandøren i regionen. Andaman- og Nikobarøyene ligger nær Sørøst-Asia (og Association of Southeast Asian Nations-land) som er sentrale i landets Indo-Pacific visjon.

Derfor hjelper den koordinerte patruljen (CORPAT) som Andaman og Nicobar-kommandoen holder med flere Sørøst-asiatiske land, samt den multinasjonale MILAN-øvelsen den koordinerer, ikke bare med å realisere Indias Act East-politikk, men også dens Act Indo-Pacific-politikk.

Mot dette målet prøver India også å utvikle øyene som landets første maritime knutepunkt og en omlastningshavn for regionen. Tross alt danner øyene en ideell inngangsport til det bredere vannet i Indo-Stillehavet, og ligger nær sammenløpet av Det indiske hav og Stillehavet. Den strategiske plasseringen av disse øyene krever New Delhis fulle oppmerksomhet, da det kan åpne nye utsikter for Indias maritime strategi.