Er førskoler like adskilt som resten av det amerikanske livet? - EdSurge News

Publisert av Platon

Følgere: 0

Sosiolog Casey Stockstill brukte to år på å observere «all rikdommen som skjer» i en Head Start førskole i Madison, Wisconsin. Så, tenkte hun, burde hun se på et annet tidlig læringsprogram, for godt mål.

Madison førskolene delte mye til felles. Selv om en ble finansiert av føderalt Head Start-program og den andre var privat, de hadde begge fem stjerner kvalitetsvurderinger fra staten, leid inn erfarne pedagoger, brukte lekebaserte læreplaner og fulgte lignende rutiner. De hadde til og med mange av de samme lekene.

"Jeg satte ikke opp for at det skulle være en sammenligning av sosial klasse," deler Stockstill av forskningen hennes. Men de to programmene, så like på papiret, viste seg å være "bare så utrolig forskjellige."

Stockstill, en assisterende professor ved Dartmouth College, publiserte funnene sine i en ny bok, "Falske starter: De adskilte livene til førskolebarn", som tar leserne med inn i to førskoleklasserom og undersøker hvordan rase og klasse deler barn selv i deres tidligste formelle utdanningserfaringer.

Det Stockstill fant i Madison var ikke en avvik. Over hele USA er anslagsvis to tredjedeler av førskoleprogrammene segregerte – en realitet som direkte kan motsi den utbredte troen på at førskole, og alle tidlige læringsopplevelser av høy kvalitet, er en stor utjevning.

EdSurge intervjuet Stockstill tidligere denne måneden for å spørre om hva hun lærte under forskningen på "False Starts" og hvordan det informerer hennes forståelse av førskole som et effektivt tiltak mot fattigdom. Samtalen har blitt lett redigert og komprimert for klarhet.

EdSurge: Fortell meg mer om hvert av de to førskoleklasserommene du har observert. De er så like på papiret. Hvor kommer divergensene egentlig inn?

Casey Stockstill: En av hovedforskjellene er stabiliteten ved påmelding ved Head Start. Head Start prioriterer visse populasjoner. De ønsker virkelig å hjelpe barn i fattigdom eller nær fattigdomsgrensen, men også barn som opplever fosterhjem eller hjemløshet. Det skaper litt ustabilitet i påmeldingen. Og så i Sunshine Head Start-klasserommet jeg observerte, var to tredjedeler av barna stabilt påmeldt. De startet i september. Det var et helårsprogram, og de var der helt frem til juli.

Men så en tredjedel av barna, de plassene svingte. Noen var i fosterhjem, og så ble de plassert et annet sted. Det gir ikke mening å gå på denne skolen på den siden av byen. Eller en familie blir kastet ut og de flytter, så det stedet endrer seg. Eller tap av jobb. Vårt var en heldagstime, så foreldrene måtte jobbe eller søke arbeid. Hvis de ikke oppfylte disse kravene, fikk de færre timer og de ble flyttet til en annen klasse. Så Head Start hadde denne ustabiliteten i påmeldingen. De hadde også svingende oppmøte, bare hvis det foregikk hjemme og barna ikke kom til skolen.

Og så er den tredje tingen som skjedde på Head Start utfordrende oppførsel, og det er en interessant stemning i førskolen fordi lærerne snakket om, som "Åh, jeg hørte at denne elevens foreldre havnet i en konflikt om vold i hjemmet." De hører rykter eller sladder om ting som skjer i familiens liv, men de visste ofte ikke direkte hva som skjedde hjemme. Og noen ganger vet de det. Så Julians mor gikk i fengsel i noen måneder – Julian er et barn i boken – og i løpet av den tiden og før og etter hadde han utfordrende oppførsel. Så han hoppet fra bokhyllene, slo andre barn, bannet. Alt dette vekker virkelig lærernes oppmerksomhet. Så selvfølgelig skal de hjelpe barna som ser ut til å trenge det mest, og det er barna som er nye i en klasse. Noen av dem er nye i førskolen generelt. De har aldri vært i en gruppelæringssetting, og så er noen barn med utfordrende atferd.

Så dette, pluss alt papirarbeidet som kreves for å oppfylle de mange mandatene som Head Start har, tok lærernes tid. Og så har du en gruppe barn som får mye oppmerksomhet som har høye behov, og så har du kanskje 12 andre barn som styrer sine egne saker. De gjør mye av late som lek, ved å bruke sitt eget system som de har laget. De har små konflikter og kamper, og de løser de på egenhånd. De sniker kanskje inn leker til skolen og unngår lærernes blikk med det.

For meg var jeg som: 'OK, uansett. Slik er førskolen. Familier har utfordringer. Jeg forstår.'

Da jeg dro til Great Beginnings, det private senteret, sa jeg: 'OK, hva vil disse familiene oppleve? Hva blir forstyrrelsene i familielivet? Jeg er sikker på at barn ikke kommer på skolen noen ganger. Kanskje oppmøtet vil svinge.' På Great Beginnings hadde de en helt stabil vaktliste. Jeg besøkte i februar, og siden forrige september hadde de hatt den samme hele listen over barn. De hadde svingninger i oppmøtet når barna ble syke eller familien dro på ferie, men stort sett alle barna var der hver eneste dag. Så de har ikke denne typen orienteringsmodus der de prøver å finne ut nye barn hele året.

Og så hadde Great Beginnings bare langt færre utfordrende atferd fordi familiene der ikke hadde noen av disse, det jeg kaller, fattigdoms- og rasismerelaterte forstyrrelser. Det er ingen foreldre fengslet, vold i hjemmet, utkastelse, fosterhjem - ingenting av det skjer. Det var et barn hvis foreldre ble skilt, og han skilte seg virkelig ut. Lærerne sa: "Å, han er den eneste ungen i år som ikke har to gifte foreldre i samme hus." De brukte mye tid på å snakke om det med klassen og med ungen. De vil at han skal føle seg velkommen.

Så ja, med alt dette hadde lærerne mer oppmerksomhet å spre. De gjør heller ikke alt dette papirarbeidet som Head Start krever. Papirarbeidet de gjorde i stedet var å kommunisere med foreldre, som jeg sa: 'Er dette irriterende? Du sender e-post til disse foreldrene hele tiden. Du sender alle disse bildene og nyhetsbrevene.' Og jeg forventet på en måte at de skulle irritere seg over det, men det gjorde de ikke. De likte det. De sa at de ikke brydde seg.

De bruker denne ekstra oppmerksomheten de har til å virkelig engasjere seg tett med barna. Jeg kaller det "naturalisert kontroll." De vil si at de drev med lekbasert læring, men de var hele tiden noen få meter unna, fysisk der for å høre barnas hverdagslige lek, bare hverdagslek, og for å kommentere det og korrigere det. Som «Å, du er for grov med kosedyrene», mye oppmerksomhet fra voksne.

Det begrepet "naturalisert kontroll" - bruker du det for å kommunisere en god ting, en dårlig ting eller bare en nøytral ting?

Det er det bare. Som sosiolog tenker jeg ofte på sosiale ulikheter. Så ta denne tingen med å late som lek. Sunshine Head Start-barna vet hvordan de skal late som leker på egenhånd, løse sine egne konflikter, og de har ganske mange av dem. Og så ved Great Beginnings, på grunn av den kontrollen, ser det ut til at naturlige konflikter er forhindret. Ungene der leker som små voksne. De starter og fortsetter fantasifulle spill, slik de voksne vil ha dem. Det er litt mindre kreativt. Den har også mindre konflikt.

Den slags er det bare, men hvis du tenker på hva implikasjonene ville vært hvis barna leker på forskjellige måter, dukker Great Beginnings-barna opp i barnehagen og fungerer som små voksne. De forventer mye oppmerksomhet fra voksne. De er ikke så flinke til å håndtere konflikter. De avbryter, de rekker opp hånden, de får oppfylt forespørselen. De er vant til å forvente mye av voksne. Og så tenk på Sunshine Head Start-barna, som faktisk er kreative og selvstendige, de har problemløsningsevner, men de kommer til å være mindre tilbøyelige til å be om spesiell læreroppmerksomhet, avbryte voksne, stille alle disse kravene.

Det er superinteressant. Men det virker som om det ikke er konflikter ved Great Beginnings, så når det oppstår virkelige konflikter etter hvert som barnet blir eldre, er det mindre rustet til å håndtere disse?

Ja jeg tror det. Så jeg vil se det som en ulempe. Det som også er interessant for meg, er at mange snakker om førskolealder som å utjevne spillefeltet – spesielt at Head Start-barn kommer til å få noe for å sette dem opp for fremtidig suksess. Men mye av det jeg så er førskoler som fungerer annerledes basert på sosial klasse og rase, fordi vi har segregert dem stort sett i USA, og de gjenspeiler på en måte trender du ser senere i barndommen.

Sosiologer har snakket om hvordan middelklassebarn tilbringer dagene fra en voksen-strukturert aktivitet til den neste. De er faktisk ikke flinke til å administrere tiden sin og kan til og med ha mindre konflikter. Som om du går på skolen, og så går du på fotball, og så går du på piano. Du vet hva jeg mener? Og jeg er som, vel, her er det samme som opererer med 4-åringer. Og så har arbeiderklassebarn noen ganger mindre tilgang til disse aktivitetene og bruker mer tid på å henge sammen, men de styrer tiden sin selv og de håndterer konflikter. Og jeg er liksom, vel, førskolen gir på en måte de fattige og arbeiderklassens barn mer av det samme.

Hva la du merke til ved undervisningen barna i hvert program fikk? Var det en tydelig forskjell i lærernes kvalifikasjoner eller filosofier?

Ikke egentlig. På begge skolene hadde de en hovedlærer som på en måte gjorde timeplanleggingen, kjørte ting som sirkeltid. Jeg intervjuet alle lærerne, inkludert assistentlærere på begge avdelingene, på begge skolene, og de høres så like ut på mange måter: stor vekt på lekbasert læring, bachelorgrader i tidlig oppvekst, og veldig stor vekt på sosiale og emosjonelle ferdigheter. Alle disse lærerne vil si at [sosial-emosjonelle ferdigheter] er formålet med førskolen. De vil si at de akademiske aspektene, lesing og skriving, vil komme, men de vil sørge for at barna kan samhandle med jevnaldrende, engasjere seg positivt og håndtere følelsene sine.

Når det er sagt, alle de tingene jeg nevnte med Sunshine Head Start, hvor de har et høyere antall barn med utfordrende atferd og alle disse svingningene i påmelding, de fokuserer på sosial-emosjonelle ferdigheter med de utfordrende barna. Og de fikk egentlig ikke til dette, som akademiske ting av høyere orden.

Det skarpeste eksemplet var med lesing. På Sunshine Head Start forsøkte de å lese en bok en gang om dagen, vanligvis etter å ha kommet inn fra lekeplassen. Lærerne sa: "OK, de fikk ut energien, de er roligere." Og de ville ikke alltid fullføre den boken, men de begynte alltid på boken. Og for meg, igjen, er jeg som, 'Uansett, det er førskole. Barn er ramponctive. Dette er normalt.'

Så går jeg til Great Beginnings, og de leser så mye. De satt bare på teppet og leste. Jeg begynte å telle lesing, og jeg observerte at de leste i gjennomsnitt seks bøker per dag. De fullførte alltid en bok som de begynte på. Det var en dag hvor de leste i 32 minutter – lærerne leste for disse 4-åringene i 32 minutter på teppet mens de sitter stille der – og de klarer det fordi de er frigjort.

Det er den slags budskap jeg ønsker å formidle. De er frigjort fra dette arbeidet med å håndtere nedfallet av fattigdom og rasisme. Det er alt satt på Sunshine Head Start, og du får i stedet denne klassen med barn som allerede har fordeler ved å lære sammen.

Det høres ut som bildet du maler i boken er veldig like tilnærminger i førskolene, begge femstjerners QRIS, begge har kvalifiserte, erfarne instruktører. Det er bare det at det ene programmet har friksjon og forstyrrelser, og det andre ikke. Er det rettferdig?

Ja. Det siste jeg sannsynligvis vil legge til er at de begge hadde gode forhold. Så NAEYC, en av førskolebransjegruppene, anbefaler en lærer til 10 barn som en god målestokk for kvalitet [i førskolen]. Disse skolene hadde et 1-til-6-forhold, noe som er utmerket.

Jeg tror det er viktig fordi hvis du er en politiker eller bare en bekymret borger, tenker du: "Hvilke spaker kan vi trekke for å sikre at vi gir en god opplevelse til marginaliserte barn?" Mange av dem har blitt trukket på Head Start - de erfarne lærerne, den lave andelen, heldagspleien, en sosialarbeider. Og likevel, det jeg finner er at separat fortsatt ikke er likt. Vi vet det i så mange andre omgivelser. Jeg vil påstå at det også gjelder førskole.

Hva tror du ville skjedd hvis de to førskolene ble integrert?

Ja, det er litt som det neste naturlige spørsmålet, ikke sant? Jeg lurte på det samme, så mitt neste store prosjekt er å se på dette i Denver, som er dit jeg flyttet neste gang.

Mitt rosenrøde syn er at det vil være disse flotte utopiene der lærere må være så kreative og løse disse problemene og barna vil koble seg på tvers av klasseforskjeller. Og noe av det kan fortsatt være sant. Men i mine tidlige funn er ulempen at du får alle utfordringene til begge. Så en lærer sier: "Jeg har disse veldig krevende velstående foreldrene som vil ha alt skreddersydd til barnet deres, og så har jeg disse ekstremt fattige familiene som har mange utfordringer, og de er alle i ett rom."

Men jeg tror det er én løsning å jobbe mot integrering. Det er noe vi bør gå mot. Jeg tror ikke det er svaret for alle skoler eller alle barn, men bare å spre rundt noen av mulighetene og utfordringene man får med begge typer barn.

Hva synes du om førskole som et tiltak mot fattigdom, etter å ha undersøkt og skrevet denne boken?

Den der er interessant. Forsprang er denne typen kjære politikk. Den har anstendig bipartistøtte. Jeg er fortsatt pro-Head Start, men jeg var virkelig, virkelig pro-Head Start da jeg først startet.

Det er så mange oppmuntrende kvantitative beregninger at du ikke kan nekte for at noe positivt skjer. Også førskole er flere ting. Det er en lærerik opplevelse, men det er også barnepass, og barnepass er en anti-fattigdomspolitikk. To tomler opp. Det hjelper foreldre å jobbe for å tjene penger, så det er bra.

Jeg tror bare vi kan gjøre det bedre. Jeg tror kvalitetsvurderingssystemene vi har er utilstrekkelige; de fanger ikke helt opp hva som skjer i klasserommene. Jeg tror mange forkjempere i tidlig barndom vet det. Jeg tror vi må stille dypere spørsmål. Det virker skremmende for mange mennesker fordi barnepass ikke er garantert, ikke fullt tilgjengelig. Alle er så fokusert på tilgang.

Men måten jeg prøver å tenke på det er at vi prøver å utvide tilgangen og vi bygger noen av disse sidene, så kan vi tenke mer ekspansivt om hvordan vi best kan støtte barn og lærere? Jeg tror ikke vi har det riktig ennå, og jeg tror vi må virkelig tenke kritisk om segregering og de utilsiktede konsekvensene det får.